Herold

Klassekampen publiserte nylig en sak med tittelen «Slik ble Narvik en brikke i et globalt spill om KI-dominans». Artikkelen undersøker hvordan en kommunestyrebeslutning i 2021 har lagt grunnlaget for at Aker, Nscale og OpenAI nå bygger et gigantisk datasenter i kommunen. I saken omtales jeg som «kritikeren» – en rolle forskere ofte får når vi stiller spørsmål. Det betyr ikke at vi er grunnleggende negative, men at vi ønsker å belyse saken fra flere perspektiver. Hvorfor synes en forsker i København at dette er interessant?

Med PhD fra NTNU og flere års erfaring som KI-forsker, jobber jeg nå i en dansk tenketank som undersøker hvordan vi kan bygge robuste, bærekraftige og demokratiske digitale samfunn. Stargate Norway er et casestudie i et av prosjektene våre, hvor vi kartlegger og analyserer digital infrastruktur i Arktis.

Teknologigantenes maktmonopol

I dag kontrollerer et fåtall amerikanske selskaper store deler av vår digitale infrastruktur, fra sjøkabler og plattformer til datasentre og operativsystemer. Dette gir selskaper som Amazon, Google, Microsoft og Meta (Facebook) enorm makt. Norge er blant landene med størst avhengighet av utenlandske selskaper for å levere noen av de mest grunnleggende tjenester i samfunnet. Vi har bygget mye av vår digitale infrastruktur på teknologi utviklet og kontrollert av disse selskapene.

Avgjørelser om digital infrastruktur har i flere tiår blitt overlatt til markedskreftene. Resultatet er et samfunn som er dypt avhengig av amerikanske teknologigiganter for å levere kritiske tjenester til befolkningen. Vi har på mange måter lagt alle eggene i én kurv, noe som skaper nye sårbarheter.

Amerikansk verdensdominans

For amerikanske selskaper er det avgjørende å styrke avhengighetsforholdet, også når nye teknologier som kunstig intelligens tas i bruk. Selskapene i Silicon Valley samarbeider tett med det amerikanske statsapparatet. Trump-administrasjonen har nylig lansert sin KI-strategi, som blant annet handler om å eksportere KI-infrastruktur og standarder til alle verdens land og dermed låse «allierte» inn i et amerikansk KI-økosystem.

I kjølvannet av denne strategien har OpenAI startet sitt OpenAI for countries, som Stargate Norway i Kvandal er en del av. Også Microsoft satser stort på KI-fabrikker i Europa. Selv om lokale investeringsfirmaer ofte står for kapitalen, er det utenlandske selskaper som sitter med kompetansen, teknologien, data og infrastrukturen.

En nylig publisert forskningsartikkel peker på at dette i stor grad er et salgstriks for å styrke posisjonen i europeiske markeder. Selskapene bygger datasentre på europeisk jord fordi det gir nasjonalstatene en illusjon av råderett over infrastrukturen og teknologiutviklingen, samtidig som selskapene sikrer sin markedsdominans.

Fra kommunestyret til Silicon Valley

Et av hovedproblemene med denne utviklingen er mangelen på demokratisk kontroll og åpenhet. Selv om digitaliseringsministeren forsikrer at avgjørelsen om datasenteret har gått gjennom et demokratisk organ (kommunestyret i Narvik) er det ikke maktkonsentrasjonen i den digitale infrastrukturen kommunestyret har tatt stilling til. Som kommunen selv skriver i sitt svar på innsyn i saken: «Kommunen er en aktiv tilrettelegger, men i tilfellet med blant annet OpenAI og Microsoft var det ikke naturlig at kommunen var del av prosessen.»

Da avgjørelsen ble truffet, planla Aker en stor satsing på «grønn industri» og lovet opptil 5000 nye arbeidsplasser. Fordi grønn industri ikke viste seg å være lønnsom nok, er det nå teknologigigantene som har fått avtale om å bruke kraftoverskuddet i kommunen. Antallet lovede arbeidsplasser er kraftig redusert. Formål og omfang av det som ble presentert i 2021 kan ikke gjenkjennes i dagens prosjekt.

Blir Narvik Norges svar på Silicon Valley? Neppe. Gjennom samarbeidet med Aker har teknologigigantene fått enkel tilgang til billig kraft, kjølige omgivelser, kapital og lokale kontakter, og dermed styrket sin posisjon i den digitale infrastrukturen.

Som «kritiker» er jeg ikke opptatt av å kritisere kommunens arbeid med Stargate Norway, men av å sette prosjektet i en større samfunnskontekst. Dette handler om geopolitikk og om hvor avhengig av amerikanske teknologigiganter det norske samfunnet vil være. Det handler også om at avgjørelser truffet i kommunestyrer rundt omkring i landet kan få betydelige konsekvenser for vår digitale fremtid.

Vi må snakke om digital infrastruktur

Hva betyr det for lokalsamfunn at store amerikanske teknologiselskaper bygger ut digital infrastruktur og hvem tjener egentlig på dette? Hvordan kan vi skape større åpenhet, og er det mulig å etablere reell konkurranse I datasentermarkedet?

Arktiske samfunn fra Canada til Grønland og fra Nord-Norge til Finland har blitt attraktive lokasjoner for amerikanske teknologigigantene. Vi må snakke mer om makt og digital infrastruktur. Og vi må snakke om hvordan fraværet av demokratisk styring på dette området gjør oss stadig mer avhengige av teknologigigantene. Slike samtaler kan ikke begrenses til kommunestyret og bør ikke overlates til aktører som Aker.