Herold

For noen år siden begynte kommuneadministrasjonen å leie lokaler i Øklandbygget. Etter hvert har man flyttet mer og mer ut av det gamle ærverdige rådhuset i Florø, og innredet Øklandbygget til det nye rådhuset vårt. Siden det er gjort gradvis, og man har leid seg inn over tid, har administrasjonen hindret reell konkurranse, hindret politisk debatt om andre løsninger, og reelt sett tvunget frem etableringen av byens nye rådhus.

Noen av oss har problematisert, men likevel opprinnelig akseptert, denne midlertidige løsningen i mangel av bedre alternativer og med forsikringer fra den samme administrasjonen om at planen ikke var å snikflytte rådhuset permanent. Problemet var jo bare at det gamle rådhuset hadde litt dårlig inneklima og burde hatt heis. Forhold som enkelt lar seg korrigere. Noen år senere er kongstanken fra administrasjonen å bruke det gamle rådhuset som en portal inn i et parkeringshus, mens etasjene over Combi (for innflyttere og unge: Spar) blir byens nye rådhus i minst ti år fremover.

*Var det mon tro *dette han så for seg, Kong Carl IV, da han 16. mai 1860 på Stockholms slott signerte på den kongelige resolusjonen om opprettelsen av Florø by? Er det dette som skal være det store strategiske grepet kommunen gjør med egne kontorarbeidsplasser i sentrum? Hvorfor i alle dager skal andre forvaltningsnivåer og private forventes av Kinn kommune å drive byutvikling i Florø, når Kinn kommune selv ikke bryr seg?

*Uansett hva man måtte mene *om manglende bystrategisk kompetanse i kommunen, så må ikke vi politikerne la oss forlede til å gå med på en så åpenbart ubalansert avtale som det kommuneadministrasjonen uten blygsel og uten et snev av kritisk blikk ønsker at politikerne i formannskapet skal vedta 27. november. Forslaget er faktisk å inngå en tiårig uoppsigelig leiekontrakt (!), og med en kjøpsopsjon med en multiplikator (15x årlig leie) som ligger langt over aktuell bransjenormal i lignende tilfeller (hensyntatt formål og geografi).

Kommuneadministrasjonen skriver at «det har vore viktig å sikre fleksibilitet og handlingsrom i leigeavtalen.» Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det er greit at noen dyrker rollen som «Norges rareste kommune», men kan vi ikke prøve om så bare ett lite øyeblikk å forlate dette styringsidealet?