Herold

Kirkens SOS opplever økt pågang i julen, sammenlignet med i fjor. Frivillige har ikke kapasitet til å svare alle.

– I julen er det mange som kjenner på ensomhet. Omfanget av psykisk uhelse i befolkningen blir også mer tydelig når andre hjelpetilbud er stengt, og mange har ferie.

Det sier generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens SOS, landets største selvmordsforebyggende krisetjeneste basert på frivillighet.

VG møter Heggland i Kirkens SOS’ lokaler på Skøyen i Oslo.

Både her, og fra elleve sentre rundt om i landet, sitter frivillige i samtalerom og besvarer krisetjenestens døgnåpne hjelpetelefon. Også gjennom julen, som for mange har vært alt annet enn fredfull.

For i år har det vært en økning i antall henvendelser sammenlignet med julen i fjor:

• I dagene fra 23. til 28. desember mottok Kirkens SOS krisetjeneste på telefon og chat totalt 4 600 henvendelser.
• Antall telefonhenvendelser økte dermed med 9 % sammenlignet med julen året før.
• På telefon er den største gruppen innringere personer i alderen 60–69 år.
• På chat er det barn og unge mellom 10 og 19 år som utgjør den største aldersgruppen. Mange unge deler svært tunge tanker og opplevelser, ofte for første gang, opplyser Kirkens SOS.

Ensomhet og familieproblematikk

– Jeg hadde vakt lille julaften, der de aller fleste samtalene i en eller annen form dreide seg om julen. Det handler om ensomhet, men også om familieproblematikk og relasjoner.

Det sier en av de frivillige ved Kirkens SOS, som har stilt opp til intervju med VG. Vedkommende ønsker å være anonym.

– I julen er det både folk som gruer seg til jul, andre gleder seg. Jeg har også fått innringere som vil ha råd om juleøl, sier den frivillige med et smil, og legger til:

– Jeg skal hovedsakelig være et lyttende medmenneske, til den som trenger noen å prate med.

Selv om det er økning i antall henvendelser nå i julen, har Kirkens SOS hatt stor pågang gjennom flere år, sier generalsekretær Heggland.

– Vi ser mange sliter med den psykiske helsen og opplever livskriser. I tillegg er vi en selvmordsforebyggende tjeneste, og selvmordstallet nådde en topp i 2024, med 739 registrerte selvmord.

Det kommer en ny handlingsplan for forebygging av selvmord, påpeker han.

– Vi mener myndighetene må jobbe mer målrettet med selvmordsforebygging fremover, ikke minst for personer som nylig har avsluttet psykisk helsehjelp. De er særllig utsatt for selvmordsrisiko.

Får debrief og kurs

På vakt kan det bli noen tunge samtaler, og særlig er samtalene med pårørende til folk med selvmordstanker, tøffe, sier den frivillige.

– Samtidig er vi godt trent her. Vi får kurs og kan støtte oss til andre på vakt. I tillegg får vi alltid en debrief etter at vakten er ferdig.

I dag bidrar rundt 1000 personer med å besvare telefon og chat. Men Kirkens SOS jobber med å rekruttere flere frivillige, forteller generalsekretær Heggland.

Over 280.000 henvendelser

Vi har ikke mulighet til å besvare alle, forteller han, og legger til at krisetjenestens største mål er å kunne ta unna enda flere henvendelser enn de gjør i dag.

– I 2024 besvarte vi 155.000 henvendelser, men vi vet at vi hadde over 280.000 henvendelser det året.

– Må folk stå lenge i kø for å få prate med noen?

– Ja, det kan bli kø. På det meste kan det være mellom ti og tolv personer som venter, men som regel er det færre, mellom to og fire personer. Ventetiden varierer, men det kan være alt fra ett minutt til mellom ti og tjue minutter, sier Heggland.

– Når er det mest pågang?

– Det er mest trøkk på kvelden, og inngangen til natten. Flest tar kontakt når mørket senker seg.

I julen i år gikk det halvannet minutt mellom hvert gang noen forsøkte å kontakt krisetjenesten, og det gjennom hele døgnet, forteller Heggland.

– Ønsker ikke belaste andre

Den frivillige VG møter har besvart telefoner for Kirkens SOS i ti år. Han stiller opp som samtalepartner både på dag-, kveld- og nattestid, flere ganger i løpet av året.

– Jeg ønsket å gi noe tilbake. Det er godt å kjenne at en samtale kan hjelpe noen, og det bidrar også til at jeg takler tøffe samtaler med venner og familie bedre.

– Det har en samfunnsverdi, det å tørre å snakke om tunge temaer og tørre å spørre om selvmordstanker, slik som våre frivllige gjør, legger Heggland til.

Mange som sliter er redde for å ta opp temaet med de rundt seg, ønsker ikke belaste andre, og kan kjenne på skam, sier han videre.

– Er det noe vi som medmennesker kan gjøre bedre, for å hjelpe dem som kanskje tar kontakt på hjelpetelefonen?

– Det handler om de små tingene, se dem rundt seg og vise at man bryr seg, for eksempel ved å be på en kaffe, sier Heggland.

– Med tanke på at flere kjenner på ensomhet og familieproblematikk i julen, er det noe man bør være bevisst på akkurat i høytiden?

– Det er viktig å senke ambisjonene og ikke forvente en perfekt jul. Familierelasjoner kan også være sammensatt, med konflikter, savn og i noen tilfeller økt rusproblematikk i høytider. Dette kan gjøre at flere kjenner på at ikke alt er bra, avslutter Heggland.