Herold

Norge skal være en rettsstat, men når jeg ser hva Øst-Finnmarks ordførere presterer å forlange, så blir jeg i tvil

Plus
Kilde: Finnmarkdebatten Author: Gunnar Reinholdtsen, Engasjert demokrat og fremtidsoptimist, Kirkenes Published: 2025-11-25 11:31:01
Norge skal være en rettsstat, men når jeg ser hva Øst-Finnmarks ordførere presterer å forlange, så blir jeg i tvil

Forstår de ikke at norsk lov også gjelder for dem?

Kortversjonen: "En rettsstat er et land der myndighetenes makt er begrenset av lover, og at alle – også staten selv – er underlagt loven." Enda kortere: I en rettsstat gjelder loven alle - også kommunene.

For å ivareta demokratiet, ansvarlig styring og den enkelte borgers rettssikkerhet, så har også det norske demokratiet sikringsmekanismer. En av dem er Statsforvalteren som blant annet skal sikre at forvaltningen, inkludert kommunene, gjør det de skal, og ikke tar seg friheter ut over det loven tillater. I tillegg har vi tilsyn – organisasjoner som gir oss sikkerhet på mange andre områder. Heller ikke her er kommunene unntatt.

Den norske forfatningen ble bygget på maktfordelingsprinsippet. Makten er fordelt på tre adskilte statsmakter: Den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene). Genistreken er at disse maktene skal være adskilte, ha hvert sitt maktområde og ikke gripe inn i de andres. Regjeringen er underlagt stortinget, men domstolene styres bare av loven.

Loven skal følge, også når det betyr redusert profitt. Utbyggingsplaner i Øst-Finnmark må veies opp mot konsekvenser ved gjennomføring, for å sikre at havet og fjorden til evig tid skal kunne være grunnlag for liv og trivsel i Øst-Finnmark, og for at virksomheten skal foregå innenfor lovens rammer.

En felles kystsoneplan for Varanger var, og er fremdeles, en god ide. Men forutsetningen er at den sikrer ressursene for fremtiden. Den må sikre livet i fjorden og legge til rette for at Varangeren kan fortsette å gi mat, levebrød og bruksglede til befolkningen. Og andre tiltak må underordne seg de rammer som loven har satt.

Kommunene ved Varangeren la frem en kystsoneplan i 2022 -som åpenbart stred mot blant annet lovrammene for nasjonale laksefjorder. Dette har mange høringsparter bemerket. Her gjorde Statsforvalteren jobben sin, og ga innsigelser på de punkter der planen gikk ut over lovens rammer. Budskapet til planutvalget var at planen deres ikke kunne godkjennes slik den var.

På tross av disse stred mot norsk lov valgte planutvalget å foreslå samme tiltak en gang til - uten å endre på de faktorer som gjorde det første utkastet ulovlig. Attpåtil med enda flere anlegg utenfor lovens ramme.Mener de at norsk lov er noe vi bare skal følge hvis det lønner seg økonomisk? Hvis de har rett i det, og får lov til det så er Norge ikke lenger en rettsstat.I en rettsstat kan ikke andre enn den lovgivende makt, Stortinget, lage og endre lover. Vanndirektivet kommer fra EU, er godtatt av Stortinget og kan ikke endres av Norge. Også regjeringen må holde seg innenfor lovens rammer.

Så hva er hensikten med at to ordførere reiser til departementer i Oslo for samtaler bak lukkede dører? Er målet at noen fra regjeringen skal hviske Statsforvalteren i øret at de ikke skal bry seg om lovens rammer, og instruere dem om å slutte å si fra (gi innsigelser) når ordførere prøver å trå over streken?I så fall er konklusjonen den samme. En slik praksis som innebærer brudd på loven er en trussel mot demokratiet. Når Oslo-farerne kommer tilbake får må vi setter vår lit til «den fjerde statsmakt» - pressen.

🏷️ Extracted Entities (10)

Enda (entity) Norge (entity) Oslo (entity) Oslo-farerne (entity) Statsforvalteren (entity) Stortinget (entity) Varanger (entity) Varangeren (entity) Øst-Finnmark (place) Øst-Finnmarks (entity)