Herold

Kommunen har solgt deler av Strandvegen 8 og kan allerede nå innkassere et utbytte på 82 millioner kroner.

Gladnyheten kom på tampen av et krevende regnskapsår for kommunen. De 82 millionene fra salget føres på regnskap for 2025, og gir kommunen et pusterom inn mot det krevende året 2026.

For å unngå ROBEK-lista, må kommunen dekke underskuddet på rundt 205 millioner kroner fra i fjor innen utgangen av 2026. Det betyr at man måtte dekke inn 140 millioner kroner i 2025.

I det lengste virket det som det ikke skulle gå - til tross for grei utbytte fra blant annet Troms Kraft.

Men så ble det kommunale eiendomsselskapet Arnestedet Eiendom AS arkitekten bak redningen, i aller siste liten.

Kommunen er blakk på penger, men rik på tomteverdier. Tromsøfondet, lansert av Gunnar Wilhelmsen tidligere i 2025, er et tiltak for å bedre Tromsø kommunes prekære økonomiske situasjon ved å utnytte verdien av disse tomtene.

Planen er å samle 10-12 tomter i datterselskaper under Arnestedet AS. Disse skal deretter selges til investorer som ønsker å utvikle dem.

Kommunen skal fortsette å eie 50% av tomtene, mens private investorer kjøper seg inn i de resterende 50% og bygger boliger og næringseiendom.

Nå er det første slike salget gjennomført, og det i grevens tid. Kontrakten ble signert lille julaften klokka 20.00. Investorene som har kjøpt seg inn i Strandvegen 8 er i stor grad lokale. Pellerin AS, Barlindhaug Eiendom AS og Adolfsen Group. Trioen har dannet et investeringsselskap for anledningen - Kjølen AS.

Planen er å utvikle Strandvegen 8 til bolig- og næringsbygg. Reguleringen av denne tomta er allerede langt fremskredent, og Arnestedet og Wilhelmsen håper på en oppstart på utvikling innen relativt kort tid. Deler av fortjenesten fra salgssummen på boligene og næringseiendommene skal etter hvert tilfalle kommunen som utbytte.

Dette er en langsiktig løsning, med flere ventiler innebygget i modellen som gjør det mulig å både utvikle eiendommene, og tjene penger. Disse kan Arnestedet spare som egenkapital til senere investeringer. I tillegg vil kommunen få direkte utbytte fra Arnestedet hvert år.

Alternativet hadde vært å selge hele tomta for å tjene raske penger. Det hadde trolig ført til mer penger inn i kommunekassa i dag. Men det ville ikke gitt noe avkastning på sikt.

Et annet alternativ ville vært å utvikle hele tomta selv, og selge boligene til 100 prosent fortjeneste for kommunen. Det er et usannsynlig scenario. Arnestedet og kommunen har ikke de investeringsmusklene som kreves i dag.

Det ville også ført til høyere gjeld for kommunen i en periode når det å få gjeldsgraden ned er avgjørende for å holde seg flytende.

Fondet er ikke en mirakelkur, og det store utbyttet er langt frem i tid. Men nå har politikere noe mer enn kutt å regne på, når fremtidens budsjetter skal balanseres. Blir dette et vellykket prosjekt, vil også andre store eiendommer bli attraktive å utvikle etter samme modell.

Opplegget er vanskelig å opponere mot, men utbyggingen må følge de vanlige reguleringsprosessene. Likevel er det grunn til å håpe at Strandvegen 8 snart blir noe mer enn et sår i terrenget mellom Mack og Hålogaland Teater.

Rosinen i pølsen er at en forsømt del av Tromsø sentrum nå kan bli utviklet til et moderne nabolag med boliger og næringsbygg.

Det er, som Gunnar Wilhelmsen også påpeker, et viktig steg i byutviklingen av Tromsø.