Herold

I kommentarfeltet under vårt innlegg på Finnmarkdebatten 17.11.2025, *Enda en frustrert ordfører, *har styreleder i Varanger Kraft AS, Tor Arne Pedersen, lagt igjen noen påstander som trenger korrigering. Pedersen skriver følgende:

«Påstanden om at 132 kV-linjene i Øst-Finnmark er «relativt nye» er direkte feil. Disse linjene ble bygget i 1972 i forbindelse med ferdigstillelse av Adamselv kraftverk. De er i dag mer enn 50 år gamle, langt over vanlig teknisk levetid…»

«Å karakterisere disse linjene som moderne eller robuste gir et misvisende inntrykk av systemets faktiske tilstand.»

Vi har ikke karakterisert 132 kV-linjene fra Adamselv til Varangerbotn som moderne, men ser at vi kunne ha brukt andre ord enn «relativt nye». Når det gjelder robusthet viser vi til Statnetts konsesjonssøknad, *Ny 420 kV forbindelse Lebesby-Seidafjellet *(1), fra desember 2021 s. 28:

«Vurderinger av nettets tilstand tilsier at det er nokså høy gjenværende levetid på transmisjonsnettet i Øst-Finnmark, utenom fornyelsesbehov av kontrollanlegg, samleskinne og transformering i dagens Varangerbotn stasjon på 2030-tallet.»

Videre skriver Statnett i Samfunnsøkonomisk analyse av ny 420 kV ledning

*Adamselv (Lebesby) – Varangerbotn (Seidafjellet) *s. 21 (2):

«Med en ny ledning mellom Adamselv og Varangerbotn vil det gå tre ledninger i parallell fra Adamselv til Varangerbotn. Det kan derfor være grunnlag for å vurdere å sanere en av dagens to forbindelser på lang sikt, på 2050- og 2070-tallet når ledningene trolig må reinvesteres.»

Statnett beregner altså inntil dobbelt så lang levetid for de samme linjene som Tor Arne Pedersen allerede i dag avskriver som «langt over teknisk levetid». Pedersen fortsetter:

«Øst Finnmark har i dag et av landets svakeste kraftsystemer, målt i kortslutningsnivå og spenningsstabilitet.»

«En 420 kV linje er den eneste løsningen som kan heve kortslutningsytelsen til et nivå som muliggjør trygg og stabil drift. Oppgradering av eksisterende linjer kan ikke gi denne effekten, fordi den tekniske svakheten ligger i hele regionens systemfestepunkt.»

Men Statnett har igjen et noe annet syn enn Pedersen i ovenfor nevnte samfunnsøkonomiske analyse s. 19 (2):

«Avbruddskostnadene i transmisjonsnettet i Øst-Finnmark har historisk sett vært lave, til tross for at nettet jevnlig deles slik at enkeltfeil kan gi utfall av hele eller deler av forbruket i Øst-Finnmark. De siste ti årene er det totalt registrert 14 MNOK i avbruddskostnader i transmisjonsnettet i Øst-Finnmark. Det er i hovedsak avbrudd på spenningsnivå under 66 kV som har medført ikke-levert energi for sluttbrukere i Øst-Finnmark, som vist i Figur 5 under. Unntaket er 2013 da en brann i transformatoren i Adamselv stasjon førte til langvarige avbrudd. Det er nå to transformatorer i Adamselv, og dermed vesentlig lavere risiko for at tilsvarende feilscenario skal inntreffe igjen.»

Det står ifølge Statnett bra til med de to 132 kV-linjene vi strides om, som er en del av transmisjonsnettet, mens avbruddene stort sett forekommer på lokale linjer < 66 kV i regionalnettet. Opphører disse lokale avbruddene ved å sette opp en 420 kV-linje i tillegg til de to eksisterende 132 kV-linjer Adamselv (Lebesby) – Varangerbotn (Seidafjellet)? Ville en firefelts motorvei fra vestfylket fram til Varangerbotn automatisk ført til en skinnende ny fylkesvei oppover Pasvikdalen uten ytterligere tiltak? Pedersen om flaskehalser:

«Statnett og NVE er helt tydelige i sine rapporter: Øst-Finnmark har svært lav kortslutningsytelse, marginal spenningsstabilitet, liten motstand mot feil og betydelige flaskehalser. NVE beskriver regionen som driftsmessig sårbar. Dette er ikke politiske vurderinger, men tekniske fakta fra landets to mest kompetente fagmiljøer. Vi har også sett hva dette betyr i praksis. De to største strømbruddene i området de siste årene skyldtes feil i sentralnettet, men konsekvensene ble langt mer alvorlige enn nødvendig fordi det regionale nettet ikke har evnen til å stabilisere systemet når noe går galt. Dette er selve kjernen i problemet: Et robust nett tåler feil. Et svakt nett gjør det ikke. Når vi vurderer fremtidige behov er det åpenbart at dagens 132 kV-nett ikke er i nærheten av å kunne levere den stabiliteten som kreves. Dette står uttrykkelig i Statnetts og NVEs dokumentasjon.»

Siden det ikke spesifiseres nærmere hvilke det dreier seg om, kan vi bare gjette oss til at den ene av «de to største strømbruddene i området de siste årene» er en hendelse fra 22.06.2024 (3). En feil i en mast på den enslige 132 kV-linjen (flaskehalsen) mellom Lakselv og Adamselv førte til at 16.000 abonnenter i Øst-Finnmark ble uten strøm i perioder. Strømtilførselen tok seg ganske raskt opp igjen via linje fra Finland. Denne mest utsatte linjen er godt kjent for sin dristige alenegang over vidda fra Lakselv til Adamselv, men her diskuterer vi linjene videre fra Adamselv til Varangerbotn. Når det er sagt, har vi i Motvind ofte nok argumentert for en ny 132 kV-linje pluss oppgradering av den eksisterende istedenfor en unødvendig fordyrende 420 kV-linje fra Lakselv til Adamselv. Tor Arne Pedersen bidrar med to lange kommentarer i kommentarfeltet og gjentar seg her igjen:

«Derfor er det nødvendig å korrigere Motvinds mest grunnleggende feil: Påstanden om at 132 kV-linjene i Øst-Finnmark er «relativt nye» er direkte feil.»

Hvis dette er den «mest grunnleggende feil» Pedersen fant i vårt innlegg er det svært avslørende, for vi overså faktisk en lei «trykkleif» som vi ikke oppdaget før innlegget var sendt inn. Men denne ene og faktiske feilen gikk altså styrelederen hus forbi. Så legger han nok en gang de samme ordene i munnen på oss som lenger opp ved å vri «relativt nye og i god stand» til «moderne og robuste»:

«Det er nettopp derfor Statnett selv har med oppgradering av 132 kV som ett av tiltakene i sin konseptvalgutredning. Hvis linjene hadde vært så moderne og robuste som Motvind hevder, ville ikke oppgradering vært nødvendig.»

Han skriver rett ut her at oppgradering av 132 kV-linjene ville vært unødvendig dersom de var nye, mens løsningen vi henviser til med oppgradering og mer enn dobling av kapasiteten ikke er nok!

Alt i alt har Statnett for relativt kort tid siden, i Søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten - Statnett søker dispensasjon fra å bygge 420 kV nett for 175 MW vindkraft i Øst-Finnmark *s. 2 (4), *vurdert forsyningssikkerheten i området som god:

«Vi har i tidligere analyser konkludert med at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut

420 kV-nett gjennom og ut av Finnmark for vindkraft alene. Den vedlagte analyserapporten,

‘Vindkraft i Nord – Muligheter og konsekvenser’, bekrefter dette på ny. Konsesjonsgitt vindkraft vil

være utløsende for tiltaket 420 kV nett fra Skaidi til Varangerbotn. Vi vurderer forsyningssikkerheten i området som god. Pågående bygging av 420 kV-ledning fra Balsfjord til Skillemoen, samt nylig beslutning om å videreføre ledningen til Skaidi, bedrer forsyningen ytterligere. Dette vil bedre leveringspåliteligheten også i Øst-Finnmark.»

Det sier jo en hel del når Statnett så sent som i 2018 søkte om å få slippe å bygge 420 kV-linjen helt fra Skaidi til Varangerbotn. Når vi igjen, og med henvisning til Statnett, har snudd spillet om faktafeil er det mildt sagt spesielt å lese følgende i Tor Arne Pedersens kommentar:

«Jeg har arbeidet med kraftsystemer i mer enn 25 år, blant annet som direktør ved Alta og Adamselv kraftverk, Pasvik Kraft og Varanger Kraft, og de siste 20 årene med utvikling og bygging av vannkraftverk, vindkraft og transformatorstasjoner, og mine vurderinger bygger ikke på synsing, men på det Statnett og NVE selv har dokumentert gjennom flere tiår.»

Tor Arne Pedersen viser her til en omfattende CV fra sin tid i kraftbransjen. Han skriver lange kommentarer, spekket med tekniske termer og henvisninger til Statnett og NVE. Likevel rimer ikke Pedersens elendighetsbeskrivelse av kraftnettet med det vi finner i publikasjoner fra de to nevnte etater. Ikke litt en gang, og siste kommentar fra Pedersen plasserer ham endelig i skammekroken:

«Når har Motvind dokumentert sine påstander? En typisk hersketeknikk fra Motvind, å kreve dokumentasjon av andre, mens de selv sprer usannheter og faktafeil over en lav sko.»

Til slutt: Noe som går igjen når man leser utredninger og søknader er behovet for 420 kV-linje til Varangerbotn på grunn av gitte konsesjoner for vindkraft:

*«Det viktigste behovet er å tilknytte mer produksjon i Øst-Finnmark. I dag er det gitt konsesjon til totalt 171 MW vindkraft på Varangerhalvøya.» *s. 3(2).

Noen har solgt skinnet før bjørnen er skutt, men det er urimelig at naturen, folket og reindriften skal lide for dette. En av kjøperne her er Varanger Kraft AS som sliter med lønnsomheten, spesielt gjennom sine 51 prosent i Varanger KraftVind AS. Desperate tider krever desperat retorikk, kan man si.

(1) Konsesjonssøknad ny 420 kv Lebesby-Seidafjellet

(2) Samfunnsokonomisk analyse adamselv-varangerbotn

(3) Derfor mistet 16-000 strømmen

(4) Skaidi-Varangerbotn: Søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten