Herold

Av og til overasker ansvarlig redaktør i Finnmark Arne Reginiussen positivt slik han gjorde 21.11.25 med innlegget. "Fullstendig ryggløse Ap-topper er skyld i ekstreme strømpriser."

Jeg skal ikke gå så mye innpå selve innlegget, men heller se på hvorfor dette har kunnet skjedd og se om ikke flere er "ryggradsløse" i dette politiske spillet hvor medier har en viktig og veldig avgjørende rolle for at dette har kunnet skjedd. Det finnes fremdeles noen som tror på alt som blir sagt i radio, tv og i avisene. Dette vet NRK og iFinnmark å utnytte til det fulle. Innlegget var godt skrevet, men dette er ikke noe som skjedde bare i november 2025. Hvor var Arne Reginiussen og iFinnmark under valgkampen, hvorfor kommer ikke slike ting opp like før valget? Er det fordi det kunne være til skade for AP? Det er rimelig og dessuten viktig å stille spørsmålet, fordi medienes kritiske sans er en nøkkelfaktor for et godt samfunn.

Vi trenger ikke å gå så langt tilbake i tid for å se litt på hvordan medier som for eksempel NRK og iFinnmark rigget opp til udemokratiske valgdebatter til stor fordel for EU-frelste partier, og nærmest nektet småpartiene taletid. Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne i hvilken hensikt dette ble gjort. De ble kritisert for utelatelsen av kritiske småpartier, men avviste kritikken og begrunnet sin prioritering med tidspress og liten plass. Om det var slik, så er verken NRK eller iFinnmark verdige til å arrangere valgdebatter i fremtiden. Vi skal og bør ha demokratiske valg selv her i Finnmark. Når vi ser at medier ikke ønsker dette, da må vi selv ta tak i saken og arrangere valgdebattene, slik vi gjorde før. Det skal være plass til alle partier, fordi vi vil unngå engelske og amerikanske tilstander med bare to alternativer. Beklageligvis er Sametinget på vei dit.

Det også grunn til å spørre om energipolitikken som jo berører oss på mange måter, egentlig var oppe i valgkampen og i debattene? Energipolitikken som føres nå er aldri belyst skikkelig med alle sine svakheter.

Hva vi har sett, er at ordførere, direktører og andre vindkrafttilhengere tilhørende EU-vennlige partier har stort sett fått komme med feilaktige påstander om fordelene med vindkraftverk og 420 linja. Dette har skjedd uten faglig holdbare begrunnelser. I stedet har vi fått oppgulp av vindkraftindustriens påstander, uten at det samtidig ble presentert kompletterende informasjon slik man kunne forvente av seriøse medier. Dermed har mediene gjort seg til mikrofon stativer for vindkraft forkjempere.

Seriøsiteten hos medier har vært mye diskutert i det siste. Det vitner om at folk endelig ser at likheten mellom politikken og journalistikken er veldig stor. Resultatet er at sannheten må vike for ideologisk idealisme og politiske motiver. Er journalister og redaktører blitt så politisk korrekte at de overser relevant informasjon med viten og vilje? Eller har vi ikke journalister i Finnmark som bryr seg om noe annet enn makt, politikk, materialistiske verdier og enkelte kulturinnslag? Hvor er rettferdigheten og de menneskelige verdiene blitt av?

Redaktør Arne Reginiussen synes å ha et anstrengt forhold til det samiske. Det er veldig uheldig for demokratiet hvis mediefolk har det gammeldagse synet om at samer finns, og bare skal være i indre Finnmark, og tror at alt som forbindes med samisk er til hinder for det store "norske" samfunnet, eller kanskje riktigere sagt, det store og fantastiske EU.

Dette er DaCapo fra fornorskningstiden på 50/60-og 70 tallet hvor barn og unge nærmest ble opplært til å fornekte og hate det samiske og sitt eget opphav. Og av slike ting ble så valgkampen tuftet på i år. Regjeringen kjører tydelig på splitt-og hersk metoden etter Fosen-saken og det er beklagelig at dette også skjer i Finnmark, igjen. Og dette utnyttet selvfølgelig AP i stortingsvalget og Nordkalottfolket i Sametingsvalget med god hjelp av kunnskapsløse journalister. NKF ønsker inderlig å få makt på sametinget, men deres politikk vil i sin konsekvens innebære at både at samisk tradisjonell naturbruk og all annen naturbruk nedprioriteres og fortrenges til fordel for 420-linja og storstilt vindkraftutbygging slik at det "norske" samfunnet vokser. Snakk om å ønske seg så mye ondt fordi den gamle fordømmelsen av det samiske, og ikke minst mot reindrifta har blusset opp, igjen. Her har både journalistene, redaktører og ikke minst regjeringen lykkes fullt ut med å sende ut politiske signaler som går ut på at framtida bare kan sikres ved at stadig mer av naturgrunnlaget bygges ned bit for bit.

NRK og iFinnmark kan sies å være mikrofonstativ for EU-bevegelsen og Arbeiderpartiet samt andre EU-vennlige partier. Det er lov å være tilhenger både av EU og EU-vennlige politiske partier, men seriøse medier bør ha en balansert dekning av slike viktige saker som jo berører oss alle, om vi vil eller ikke.

Det snakkes mye om medier ute i verden, og hvordan myndighetene i mer autoritære land styrer mediene og det offentlige ordskiftet. Her i Norge kaller vi folk som ikke har samme syn som myndighetene og enkelte medier for populister, kverulanter og konspirasjonsteoretikere. Det vitner om at både myndighetene og redaktørstyrte medier misliker kritiske røster. Vi skal imidlertid være glade for at stadig flere vedtatte ideologiske "sannheter" er i ferd med å falle sammen, fordi i dagens samfunn har man heldigvis mange andre kanaler å forholde seg til. Det er faktisk slik at redaktørstyrte medier har en lei tendens til å holde seg til vedtatte "sannheter" også når de er usanne.

Hvorfor er viktigheten av reindrift, desentralisert småskalalandbruk, fiske på villfiskbestander, utmarksbruk og turistnæring nesten fraværende når energipolitikken drøftes? Er det ingen interesse å se hva alle disse næringene bidrar med for at småkommuner som for eksempel Tana har livets rett?

Dersom vi beveger oss utenfor sentrum av Tana bru, så ser vi at for eksempel lille Hillagurra blomstrer og har i dag småunger i flere hus. Hvilke næringer og levemåter hører disse familiene til? Svaret er: Landbruk og reindrift.

Det vil få svært store skadevirkninger for samfunnet i Tana, og andre steder både i Sàpmi og resten av landet, om både reindrift og landbruket må legge inn årene på grunn av den naturfiendtlige energipolitikken som fokuserer på vindkraft som "løsning."

Det argumenteres ofte med at vi må ha "utvikling" for å få stabile lønnsomme samfunn, med varig bosetting. Men det er å snu situasjonen på hodet. Vi ser at der hvor næringer som fiske, landbruk og reindrift opphører avfolkes bygdene, og det er ett varsel på hva vi har i vente om dette får fortsette. Hvem skal lese iFinnmark og høre på NRK Finnmark om folket flytter vekk fra Finnmark? Er det slik at NRK og iFinnmark ønsker Finnmarks befolkning bort slik at ideologisk tro på vindkraft kombinert med EU-tilpasninger kan industrialisere hele Finnmark? Ser ikke redaktører og journalister lenger en til sin egen nesetipp?

Det er ikke til å unngå at reindrifta må reduseres svært mye dersom enkeltes planer om vindkraftutbygging blir iverksatt. Motivasjonen for 420-linja til Varangerbotn er utvilsomt å legge til rette for storstilt vindkraftutbygging. Men dette handler ikke bare om reindrifta. Det er i tillegg vanskelig å se hvordan landbruket i Finnmark skal kunne klare seg med slike skyhøye strømpriser som vi har sett i Sør-Norge. Dette gjelder særlig de nyetablerte unge som har nye store og dyre fjøs. I tillegg ønsker politikere å øke drivstoffprisene kraftig. Et slik scenario vil med sikkerhet bety betydelig avfolking i Finnmark.

Det vil igjen bety kroken på døra for meieriet, Felleskjøpet, slakterier, transportnæringen og mange andre forretninger. Det har egentlig stor betydning for hele regionen, og igjen er det viktig å understreke at all virksomhet rammes dersom det fortsetter langs denne linjen. Er det en slik framtid vi ønsker?

Arne Reginiussen har rett når han påpeker at høye strømpriser skyldes dårlig og skadelig politikk. Men det gjelder å løpe linen helt ut og forsvare det samfunnet man er del av og faktisk er avhengig av.