Herold

Forvaltningsrotet for snøkrabbefiske har beriket noen få, men svekket tilliten til forvaltningen blant de mange. Stadig flere krever nå en uavhengig gransking av tildelingene. Høyre forventer at regjeringen tar selvkritikk og legger alle kortene på bordet.

Det var i 2022 en bred enighet om å lukke for nye deltakere til det lukrative snøkrabbefisket nord i Barentshavet. Problemet er bare kriteriene som siden ble laget for tillatelser, ble utformet som om det var aller første gang man drev med fiskeriforvaltning her i landet. Hva de har tenkt i Nærings- og fiskeridepartementet og i politisk ledelse, er et åpent spørsmål.

Fremdeles er det uklart for mange hvordan kriteriene skulle forstås. Kriteriene var snevre og gjenspeilet i liten grad hvordan snøkrabbefisket til da hadde foregått. På toppen av dette er det uklart om kriteriene faktisk ble fulgt, og hva vektleggingen mellom de ulike kriteriene var.

Vi tar ansvar for fellesskapets ressurser

Resultatet av forvirringen er tydelig. Enkelte som knapt hadde deltatt på fangst av snøkrabbe tidligere, kunne bare vise frem kvittering for opprusting av skroget for denne typen fangst, og dermed få utdelt tillatelser. Mens enkelte som allerede hadde aktive båter i god stand og som ikke trengte opprusting, mistet sin tidligere mulighet til å drive med snøkrabbefiske og har måttet sette sine ansatte på land.

NRK omtalte i en artikkel 3. juli i år et rederi som knapt hadde en leveranse på 32 kilo reker, og et annet rederi som fangstet og leverte fire grønlandsseler, ga disse grunnlag for tildeling av hver deres snøkrabbetillatelse.

Regjeringens fiskeripolitikk i retorikk og praksis

Konsekvensen er at enkelte nå kan tjene nærmere 200 millioner kroner ved å dokumentere påløpte kostnader i henhold til kriteriene. Deretter kan de bare selge tillatelsen videre til høystbydende. Uten at disse verken har fanget eller trenger å fange en eneste snøkrabbe.

Dersom de tilfellene som rapporteres i media og fiskerimiljøet ikke gir et fullstendig bilde av realitetene, må fiskeriministeren straks legge frem all dokumentasjon rundt praksis og kriterier, og sørge for å sette all tvil til siden. For forvaltningen som hittil er dokumentert strider mot vår forståelse av god forvaltningspraksis av Norges marine ressurser.

«Business as usual» ved tildeling av nye fisketillatelser

I tillegg til spørsmålet om hvilke kriterier som faktisk gjaldt og hvordan de ble fulgt opp, er et like viktig spørsmål hvorfor ikke flere krav ble vurdert fra de politiske myndigheter etter målsettinger vi deler om at fiske og fangst skal gi aktivitet og vekst i lokalsamfunnene på kysten. Noe av det som kunne blitt vurdert er for eksempel:

Det kommer nå stadig nye eksempler om hvor galt det har gått i tildelingen av kvoter for snøkrabbefiske. Høyre vil ta opp saken i Stortinget og kalle fiskeri- og havbruksministeren inn for å svare for seg. Vi må få innsyn i alle vurderinger, kriterier og praksis som ble fulgt. På den måten kan vi ta lærdom for fremtiden, og sikre tilliten til at vår fiskeriforvaltning fortsatt skal være blant de fremste i verden og til å stole på.