Herold

Organisten heter det samme som en drage. Men Knut-Martin Katla er alt annet enn skremmende og ildsprutende.

Både han og kona skal jobbe hele julen som organister, hun på Jessheim, han i Aurskog, men Knut-Martin Katla omfavner det med sindig ro. Advent har uansett vært en koselig ventetid med levende, lilla lys og baking av kakemenn og pepperkaker. Julepyntingen venter de med til lille julaften. Familien liker den tradisjonen, forteller han.

– Det er noe med forventningen som bygges opp. Det blir man også bevisstgjort gjennom jobben og kirkeåret, sier 55-åringen.

Døtrene kommer hjem til jul – den eldste fra arkitektstudier i Oslo, den yngste fra studier i klassisk sang ved Musikkonservatoriet i Bergen. Da er de samlet, og da skal det feires.

Knut-Martin Katla gleder seg over det, alt sammen.

– Hva betyr jula for deg?

– Jeg er troende, så den er viktig.

– Den viktigste? Også viktigere enn påsken?

Katla tenker seg om en god stund. Han gjør gjerne det før han svarer på spørsmålene.

– Ingen påske uten jul, - det henger sammen, sier han til slutt.

Hav og åker

I snart 30 år har Knut-Martin Katla jobbet som kantor i Aurskog menighet. Han kom hit til de dype skogene fra havet, stormkastene og regnbygene i Bergen og Bømlo.

Klimaet, landskapet og lynnet var annerledes her. I starten syntes bømlingen det var litt rart.

– Jeg liker når det blåser litt...

Om han savner været der vest? Ikke så mye nå mer.

– Jeg er blitt glad i kornåkrene. De har veid opp for savnet av sjøen.

Han snakker fremdeles med myk skarre-r. Dialekten kan ingen rokke ved, selv etter alle årene på Årnes. Her bor Katla med kona Leni, som han traff da begge studerte ved Griegakademiet, nå Musikkonservatoriet, for å bli organister.

Jobbmuligheter brakte dem over fjellet. Her ble de.

– Er det travelt å være kantor?

– Det kan være det.

Igjen ettertanke. Han lar blikket gli over kirkebenkene. Kun suset fra orgelviften og vinden utenfor høres i det fredfulle kirkerommet.

Til slutt kommer svaret:

– Det går i bølger, som livet ellers.

Som dragen

Knut-Martin Katla er så langt fra en skremmende, ildsprutende drage som det er mulig å komme. Likevel har han samme navn som dragen i Brødrene Løvehjerte.

Men navnet kommer ikke fra Nangijala.

– Ikke fra Island, heller. Slik jeg har fått spørsmål om mange ganger.

Han smiler lunt. Lar videre svar henge i lufta....

– Hvor kommer navnet fra, da? Har du funnet det på selv?

– Nei, nei, det stammer fra Goddo nord på Bømlo. Farfar kom derfra. Der er det jettegryter i berget som naturen har gravd ut, «kettles» på engelsk. «Kettles» ble til Katla. Slik henger det sammen.

– Hva er ditt forhold til Brødrene Løvehjerte?

– Historien har mange fine paralleller til livet. Til samhold, og til troen på at det finnes noe mer enn hva som møter oss her på jorden.

Dette er Knut-Martin Katla