Herold

Når regjeringen vurderer å øke bensin- og dieselprisene med hele seks kroner literen, rammer det Finnmark langt hardere enn det gjør i sør. Vi bor i et område der bilen ikke er et valg – den er en nødvendighet. Her finnes det ikke trikk eller t-bane som går hvert femte minutt. Busstilbudet er begrenset, avstandene er store, og ladeinfrastrukturen er langt fra god nok til at elbil kan være et reelt alternativ for de fleste.

Derfor blir et så stort prishopp ikke bare en ekstra utgift. Det blir et direkte angrep på livsgrunnlaget vårt.

Reindrifta og fiskerne er blant dem som kjenner trykket hardest. Reindriftsutøvere kjører mange mil over vidda hver eneste uke, og snøscooteren er helt avgjørende for å kunne drive næringen. Det finnes ingen elektriske alternativer som fungerer i arktiske forhold. En økning på seks kroner literen vil gjøre en allerede krevende økonomi enda vanskeligere.

Det samme gjelder fiskerne langs kysten. For sjarker og småbåter er drivstoffkostnaden en av de største utgiftene. Når marginene allerede er små, kan en slik avgift være nok til at mange ikke lenger klarer å holde hjulene i gang. Og når fiskerinæringa svekkes, svekkes hele kystsamfunn.

Dette handler ikke om å være mot miljøtiltak. Det handler om at klimaomstillingen må være både klok og rettferdig. En politikk som ikke tar hensyn til de geografiske og praktiske realitetene i Finnmark, skader mer enn den hjelper. Vi kan ikke ha en miljøpolitikk som fungerer for Oslo, men som river bort grunnlaget for liv og arbeid i nord.

Skal vi lykkes med grønn omstilling, må tiltakene tilpasses hele landet – ikke bare byene. Det er på tide at regjeringen tar inn over seg at én politikk ikke kan passe for alle.