Herold

Uenighet om territorielle spørsmål og sikkerhets­garantier gjør forhandlingene mellom Ukraina, Russland og USA vanskelige.

Mens droner og missiler slo ned over den ukrainske hovedstaden Kyiv, forberedte presidentene Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj seg på møte.

På agendaen sto Trumps fredsinitiativ, og presidenten snakket med en nyvunnen optimisme.

– Jeg tror begge presidentene ønsker seg fred, sa Trump til pressen og viste til Zelenskyj og president Vladimir Putin.

Etter møtet er realiteten at det ikke foreligger en avtale om sikkerhetsgarantier fra USA.

Det foreligger ingen konkrete garantier fra europeiske allierte som vil avskrekke Russland.

Det foreligger ingen avtale om konsesjon av land.

– Jeg er ikke optimistisk, sier tidligere toppdiplomat Kai Eide til VG.

har hatt internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering som hovedfelt gjennom store deler av sin karriere i utenrikstjenesten, NATO og FN.

Men først:

Hva er Ukraina og USA enige om?

Ukraina og USA er enige om det meste i arbeidet med en mulig fredsavtale, ifølge president Zelenskyj.

Den ukrainske lederen har fremhevet at partene i stor grad deler syn på hvilke sikkerhetsgarantier som må på plass for å hindre at Russland angriper Ukraina igjen, mens president Trump sa partene er «95 prosent» enige.

Kjernen i disse garantiene er en kombinasjon av militær, politisk og institusjonell støtte fra Vesten:

Likevel gjenstår store hindre før en reell fredsløsning kan komme på plass.

Eide peker på to hovedutfordringer som gjør forhandlingene vanskelige: territorielle spørsmål og sikkerhetsgarantier.

Oppgivelse av land

Det mest komplekse dilemmaet gjelder territorium i Øst-Ukraina.

Tidligere forslag, utarbeidet av USA med russisk innflytelse, innebar at ukrainske styrker skulle trekke seg ut av de ukrainske områdene de fortsatt kontrollerer i regionen og gjøre dem til en nøytral, demilitarisert sone. Dette har Ukraina avvist, med henvisning til at landet ikke kan gi fra seg territorium Russland aldri har erobret.

Zelenskyj har i stedet skissert et kompromiss der en demilitarisert sone opprettes på begge sider av frontlinjen i Donetsk. Det innebærer at også Russland må trekke sine styrker ut av deler av områdene de kontrollerer.

En internasjonal overvåket buffersone skal da skille partene.

Ifølge Zelenskyj arbeider USA med løsninger som ikke kan omtales som en ukrainsk tilbaketrekning, for eksempel ved å etablere en demilitarisert sone eller en økonomisk sone som begge parter kan akseptere.

En joker

Et annet stridsspørsmål gjelder det russisk-okkuperte kjernekraftverket i Zaporizjzja sør i Ukraina, Europas største med en kapasitet på seks gigawatt.

Kyiv mener kraftverket er avgjørende for gjenoppbyggingen etter krigen. USA har foreslått at Washington, Kyiv og Moskva deler både kontrollen over anlegget og inntektene fra det, men dette har Ukraina sagt nei til.

Zelenskyj har gjort det klart at landet ikke vil inngå ordninger som innebærer energisamarbeid med Russland.

Som alternativ har han foreslått at kjernekraftverket drives som et felles prosjekt mellom Ukraina og USA.

I en slik løsning kan USA disponere inntektene og eventuelt inngå separate avtaler med Russland, uten at Ukraina deltar direkte.

Russland låst fast

Eide peker på at Russland i 2022 endret sin egen grunnlov for å innlemme de ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson som en del av russisk territorium. Dette har i praksis bundet russiske myndigheter både politisk og juridisk.

– Ved å skrive disse områdene inn i grunnloven har Russland låst seg selv fast. Skal dette endres, må Vladimir Putin gå veien om Statsdumaen og få gjennom en formell grunnlovsendring, sier Eide.

Senest mandag gjentok Kreml total ukrainsk tilbaketrekning fra Donbas, regionen som inkluderer fylkene Luhansk og Donetsk.

Eide beskriver situasjonen som at Putin «med viten og vilje» har låst seg selv inn i en situasjon som det er vanskelig å komme ut av.

– I dag så virker ikke det sannsynlig, sier Eide om muligheten for at Russland endrer standpunkt.

Forbereder seg på lang krig

Den tidligere diplomaten sier en må forberede seg på at krigen kan bli langvarig.

– Situasjonen ser ikke lovende ut. Jeg frykter i dag at vi må forberede oss på at krigen kan vare lenge, sier Eide.

Han understreker at Ukraina nå går inn i en vinter som kan bli svært krevende, og at Russlands president opplever å ha et strategisk overtak.

– Putin lar seg ikke skremme av europeiske løfter om økonomisk støtte. Jeg opplever at man står fast, særlig rundt de to sentrale problemstillingene jeg nevnte, sier Eide.

Den harde vinteren forverrer situasjonen ytterligere for Ukraina, samtidig som Russland fortsetter å angripe sivil infrastruktur og økonomiske mål. Tredje juledag sto en million mennesker i og rundt Kyiv uten strøm som følge av russiske angrep. Sivile ble drept og titalls såret.

– Målet er å ramme samfunnet slik at det slutter å fungere. Russerne forsøker å sette grunnleggende infrastruktur ut av spill. Det er en brutal strategi – men det er den Putin nå setter sin lit til, sier Eide.