Eiendomsskatt er ikke løsningen
Plus
Årets budsjettdebatt i Lillestrøm ble spesiell, der mindretallspartiene konkurrerte om å love nye tiltak finansiert av økt eiendomsskatt.
SV toppet pengebruken med et forslag som ville påført innbyggerne over 820 millioner kroner i ekstra eiendomsskatt de neste fire årene. Arbeiderpartiet fulgte tett etter, med en retorikk som anklaget flertallet for «uansvarlighet» fordi vi ikke ønsket å tynge innbyggerne ytterligere. Særlig Aps gruppeleder fremsto mer irritert enn saklig, kanskje mest rettet mot egen regjering. Det er forståelig, for mindretallet har gjort eiendomsskatten til sitt viktigste politiske verktøy for å dekke over det såkalte «tuttifrutti»-samarbeidets feilslåtte satsinger.
Mer rettferdig ordning
Men skal virkelig kommunen være avhengig av eiendomsskatt for å finansiere grunnleggende tjenester? Når staten selv bruker nesten 600 milliarder fra oljefondet, fremstår det urimelig at kommunene presses til å hente inn ekstra skatt fra vanlige folk for å dekke hullene i en nasjonal politikk som ikke fungerer.
Mindretallets linje minner mer om Stortingets pengebruk enn lokal ansvarlighet. Et godt eksempel er kraftig redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO – et tiltak som treffer alle, uavhengig av inntekt. Resultatet? Store summer brukes på å subsidiere dem som allerede har råd, i stedet for å hjelpe familier som faktisk sliter. Med de samme midlene kunne vi styrket tjenester og sikret en mer målrettet og rettferdig fordeling.
Satsinger
Flertallet, Høyre, Frp, Venstre, KrF og Folkets Røst, har lagt frem et ansvarlig, fremtidsrettet og ambisiøst budsjett. Det styrker kjerneoppgaver og gir innbyggerne skattelettelser. I en tid med den trangeste kommuneøkonomien på 40 år er det nødvendig å prioritere hardt. Kommunen har ikke råd til symbolpolitikk.
Noen av satsingene til flertallet for 2026 er:
• Reduksjon av eiendomsskatten i 2026 og full avvikling på bolig i 2027
• Styrking av skolemiljøteam der utfordringene er størst
• Opprettholdelse av Newtonrommet, kulturskolen og realfagssenteret
• Bedre helse- og omsorgstilbud med demensteam, pårørendekontakt og legevakt på Sørumsand
• Nye paviljonger på Vesterskaun skole og reversering av asfaltkutt
• Driftstilskudd til kulturrådet og Business Lillestrøm
• Opprettholdte åpningstider på friluftsbad og biblioteker
Dette er konkrete tiltak som gir innbyggerne bedre tjenester og en mer robust kommune. Det er politikk som ser fremover, ikke bakover.
Melkekyr
Mindretallet kan fortsette å klamre seg til eiendomsskatten som sitt viktigste prosjekt. Men innbyggerne i Lillestrøm fortjener bedre enn å være melkekyr for en regjering som selv sløser med oljepenger. Flertallet har vist at det går an å kombinere ansvarlige prioriteringer med skattelettelser.
Innbyggerne i Lillestrøm fortjener politikere som setter fellesskapet først – ikke øker skattepresset. Ansvarlige prioriteringer og gode tjenester kan gå hånd i hånd. Det er den veien vi må gå.