En god skuddarm, og en kunstisbane med stor verdi
Plus
«Mamma» roper ungen.
«Bak deg»!
Det er et knot Ä fange pucken med kÞlla, og pÄ nytt sklir den unna mellom meg og mÄlet.
«Neste gang», roper han nÄ og smiler bak gitteret.
Vi er pÄ kunstisbanen og leiker sammen. Han er tjuetre og jeg er fÞrtiseks. PÄ benken snakker jeg med en gutt som lurer pÄ hvilket lag jeg spiller pÄ til vanlig. Jeg er usikker pÄ om det jeg gjÞr kalles Ä spille hockey i det hele tatt, men jeg smiler og sier at jeg spiller pÄ lÞkka.
Vi er mange som er samlet pĂ„ lĂžkka denne dagen. Faktisk sĂ„ er isen full av folk som har trukket ut 2. dag jul. Det er folk i rare rutete frakker som tar rare piruetter. Det er voksne karer med slalĂ„m hjelm, sykkelhjelm, helhjelm og halvhjelm. SmĂ„ jenter som er rosa fra topp til tĂ„ og et utall unge gutter kledd i Panther-fagene svart og gult. PĂ„ sidelinjen ryker det fra to store bĂ„lpanner, det grilles, prates og mĂžtes folk fra alle samfunnslag. Isen pĂ„ Jevnaker er der for alle, om du mangler skĂžyter â sĂ„ er heller ikke det noe problem. SkĂžyteklubben leier ut for en rimelig penge og BUA er full av sportsutstyr for den som vil lĂ„ne gratis.
Det hele er for godt til Ă„ vĂŠre sant. Det er folkehelse, fellesskap, en mĂžteplass for generasjoner og et sted Ă„ vĂŠre aktiv â ute. Det er alt hva jeg tenker at et godt samfunn burde ha tilgjengelig for sine innbyggere og andre i umiddelbar nĂŠrhet.
Jeg burde skrive en tekst tenkte jeg i en av kampens mange pauser, en forebyggende tekst. En tekst som forteller noe om hvilket fantastisk tilbud Jevnaker kommune har klart Ä etablere her. En tekst som gjÞr det litt vanskeligere den dagen politikerne lurer pÄ om det burde reduseres i Þkonomisk stÞtte til kunstisbanen. Jeg lufter ideen for han pÄ tjuetre, han er politiker ogsÄ.
«GjĂžr det», sier han â for ideen om reduksjon er nok allerede pĂ„ trappene.
Denne teksten handler om glede, glede over ny mestring, nye menneskemĂžter, nye opplevelser og nye mĂ„l. For utrolig nok sĂ„ klarer jeg til slutt Ă„ sette et mĂ„l. Jeg blir euforisk og lĂžfter kĂžlla hĂžyt i vĂŠret mens jeg roper «YES». Jeg hĂ„per pĂ„ vegne av oss alle, at vi skal fĂ„ ha denne flotte banen â langt inn i framtiden ogsĂ„. For glade folk er folk som bidrar, det er folk som sier hei og inkluderer de som trenger det, det er folk som tar vare pĂ„ egen og egne barns helse, og andre barn sin fysiske og psykiske helse, det er folk som har smittende latter og en sabla bra skuddarm. Og en god skuddarm skal en ikke undervurdere, for det er armen til en rollemodell, det er armen til en Ă„ ta etter for de som skal vokse opp og gjĂžre nyttige ting i samfunnet. Det er ikke Ăžkonomi i den form vi kjenner best â kroner pĂ„ konto. Men det er en buffer Ă„ ha til tider der vi vil trenger samhold, tillit og viljen til Ă„ ville hverandre vel. SĂ„ i en tid der penger pĂ„ bunnlinja er penger spart og tjent, vĂŠr sĂ„ snill Ă„ holde vidvinkelen Ă„pen.
I dette tilfellet er det hvordan folka fĂžler seg som er selve avkastningen til investeringen.