Herold

Investering i fotballklubber og spillere er ikke en bølge, men en trend. Vi snakker om «big business», noe som krever profesjonelle styrer, ledelse, trener og spillere.

I fotballens barndom var spilleren først og fremst forankret i stedets eller områdets egne og/eller lokale fotballklubber, og ikke minst bar spillerne klubbens farger som et uttrykk for lokal stolthet.

Kronikken

Dette endret seg imidlertid på 60-tallet, og i dag er dette bildet i ferd med å forsvinne helt.

Den moderne fotballspilleren lever et liv som minner mer om nomadens. I konstant bevegelse mellom klubber, land og kulturer, drevet av et globalisert marked som sjelden står stille.

Spørsmålet er ikke lenger om spillere skifter beite, men hvor ofte – og hvilke konsekvenser det får.

Fotball- livet har har i de seneste tiår blitt en del av arbeidsmarkedet, men det stadig økende kommersialiseringen av sporten har forsterket mobiliteten dramatisk.

Overgangsvinduet fungerer som en årlig migrasjonssyklus. Spillere forlater gamle territorier for å søke bedre kontrakter, sterkere ligaer eller nye drømmer.

Der forrige generasjon kanskje spilte for to eller tre klubber i løpet av et liv, kan dagens spillere ha et tosifret antall arbeidsgivere før de fyller tretti.

Nå er det klart: Dette er Mjøndalens nye investorer

Den profesjonelle karrieren har dermed blitt en form for midlertidig tilværelse.

Hvert opphold er et kapittel, ikke en epoke. Spillerens identitet knyttes mindre til klubb og geografi, og mer til profesjonen i seg selv som fotballspiller.

Den moderne spillerengår i disse tider ofte inn i nomadelivet lenge før han har debutert i toppfotballen. Talentavdelinger/akademier flytter unggutter over landegrenser og i stadig yngre alder.

Resultatet er generasjonerav spillere som vokser opp uten faste røtter, men med en kulturell bagasje sammensatt av språk, treningsmetoder og verdier fra flere land.

Denne mobiliteten gjørfotballspilleren til en hybrid figur. Født i én nasjon, formet i en annen, debutert i en tredje – men med hjertet kanskje et helt annet sted.

Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72353

Det skaper en identitet i bevegelse, der tilhørigheten er flytende og hjemfølelsen alltid i forhandling.

Det nomadiske livet gir spillerne muligheter de fleste andre yrker sjelden tilbyr. Reiser, eventyr, store lønninger og global anerkjennelse. Men bak glamouren ligger en virkelighet preget av «rastløshet».

Hyppige flyttinger riveri familiens struktur. Barna skifter skole annethvert år. Partneren må på nytt bygge nettverk hver gang adressen endres. Og når karrieren en dag tar slutt for tidlig, på grunn av skade, formsvikt eller klubbøkonomi, står mange igjen med et liv som plutselig har mistet farten.

Overgangen fra kontinuerlig bevegelse til stillstand kan føles som et fall.

Supporteren lever fortsatt med fotballens romantikk. klubben som identitetsmarkør og spilleren som representant for fellesskapet.

Derfor svir det når favoritten skifter klubb etter sesongen. Spesielt «ille» er det dersom spilleren går til den lokale konkurrenten.

Nomaden har historisksett vært mer enn en omreisende – ofte har han vært kulturformidler og handelsmann.

Nomader

Slik også i fotballen. Spillere frakter med seg taktiske impulser, språk, livsstil og nye spillemåter på tvers av landegrenser. Fotballens globalisering er ikke bare økonomisk, den er også kulturell.

Den skyldes ikkeførst og fremst klubber eller TV-avtaler, men menneskene i bevegelse.

Så lenge fotballen styres av sterke interesser/markedskrefter som belønner mobilitet, vil spilleren fortsette å leve som en moderne nomade.

Spilleren vil alltid stille seg det samme spørsmålet ved kontraktens slutt: Skal jeg bli, eller gå videre?

Når investorer handlerklubber som «aktiva» og investerer i spillere som «aktiva», og kjøper og selger disse som «aktiva» som en del av en økonomisk strategi, i regi av en investor som også er eier, da snakker vi om «big business», noe som vil kreve et profesjonelt styre, en profesjonell ledelse, profesjonelle trenere og spillere for å kunne lykkes på beste måte.

Derfor er min påstand: Fotballspillere på topp-plan er de nye nomadene, fordi det i dagens fotball er bevegelse som er normen, og stillstand unntaket.

Andre kronikker og debattinnlegg

Butikkdød: Vi får det sentrum vi fortjener

Kan vi se fotball uten alkohol?

Svikter busspassasjerene

Grønt skifte, men ikke her

Har ikke fulgt med i timen

----

Sveins undertekst bruk