Herold

Læreren på ungdomsskolen trodde kanskje hun tulla, men Linn-Merete (39) mente alvor. I dag styrer hun en 20 tonns John Deere med kirurgisk presisjon, og hogger titusenvis av kubikk i året. Møt kvinnen som elsker livet bak spakene.

(Traktor): Linn-Merete Vatnås Bråten (39) sitter høyt hevet over bakken, omgitt av spaker og skjermer inne i en splitter ny John Deere 1470G. Vi er langt inni skogene i Siljan, i bratt terreng der vinteren endelig har festet grepet med sol og kuldegrader. Mens mange i andre yrker fortsatt sitter på hjemmekontor denne fredagen i januar, er Linn-Merete og kollegene i full sving med å hogge tømmer.

Denne saken ble første gang publisert på Traktor.no i februar i år. Men da Bygdeposten snakket med 39-åringen mandag i romjula, kunne hun avsløre at det skjer store endringer i året som kommer. Hun kjører fortsatt skogsmaskin i Siljan, men det varer ikke evig.

– I hvert fall enn så lenge. Jeg tar med familien og flytter «heimat» i løpet av året.

Med «heimat» mener hun hjemgården Vatnås i Sigdal. Dit flytter hun sammen med mannen Espen og barna Åshild (15) og Syver (12). Familien bor i dag i Steinsholt i Vestfold, men skogen slipper hun ikke taket i – hun skal fortsette med skogsdrift også etter flyttingen.

Første jente i Norge

Hun er en sjeldenhet i bransjen. Da hun begynte som lærling i skogsmaskinførerfaget i 2003, var hun den første jenta i Norge til å gjøre nettopp det.

– Jeg har vokst opp i Sigdal med skog på alle kanter, og jeg trives ekstremt godt her ute. Jeg husker jeg sa til lærerinnen min på ungdomsskolen at jeg skulle kjøre hogstmaskin når jeg ble voksen, og jaggu ble det sånn, smiler hun.

Nå har hun jobbet i skogen i 22 år. De siste årene har hun vært ansatt i Hegdahl Skogsdrift AS og kjører fast på oppdrag for Fritzøe Skoger. Det en skogsarbeider brukte en hel vintersesong på å hogge med motorsag i gamle dager, feller Linn-Merete nå på omtrent én dag. Laget hennes har kontrakt på 40.000 kubikkmeter i året, så produksjonen må gå unna.

– Men jeg er ikke så opptatt av å «jakte kubikk», som kanskje mange andre er. Det er ikke et eneste tre som er likt, og jeg må hele tiden følge med og gjøre egne vurderinger. For meg er kvalitet viktigere enn kvantitet, sier hun bestemt.

Skogens kvinne

Linn-Merete trives med selvstendigheten i arbeidet. Mye av planleggingen er opp til henne selv.

– Planene for hvor og hva vi skal hogge ligger klare for ett år frem i tid hos Fritzøe, så det er veldig oversiktlig, forteller hun.

Det er ikke bare i arbeidstiden hun oppholder seg i skogen. Hun er også ivrig jeger og friluftsmenneske, og mye av fritiden tilbringes ute eller på skytebanen med familien.

Sammen med seg i skogen denne dagen har hun Fredrik Røsholt, som kjører lastbæreren. De jobber tett sammen for å få tømmeret ut av det bratte terrenget. Selv om de nye maskinene er spekket med teknologi, er det fortsatt førerens vurderinger som avgjør resultatet.

Hele livet med skogbruk

Sjefen til Linn-Merete er Tore Hegdahl, eier og driver av Hegdahl Skogsdrift AS. Han har base på Andebu i Vestfold, men er ofte ute i felt.

– De som jobber i skogen, gjør det fordi de trives der. Det er ikke nødvendigvis yrket for dem som er opptatt av å tjene mest mulig på kortest mulig tid. Alle som jobber hos meg har det til felles at de elsker å være i skogen, sier Tore fornøyd.

Også han har skogbruk i blodet. Han begynte med motorsag i 1988, og kjøpte sin første hogstmaskin i 1991. I dag har firmaet fire ansatte og fire innleide, i tillegg til Tore selv. Maskinparken består utelukkende av gule og grønne maskiner fra John Deere – eller «hjort» i skogen, som han kaller det.

– Det blir jo litt slik at man får en forkjærlighet for det man startet med. I tillegg kommer jeg godt overens med folka hos John Deere og får god service, sier Tore.

Kostnadsveksten merkes imidlertid godt også i skogen.

– Da jeg kjøpte min første store maskin i 1998, kostet den cirka 2,8 millioner kroner. I dag må du ut med rundt 6,3 millioner for en tilsvarende maskin. Man skal jobbe mye for å tjene penger med slike kostnader, og det er nærmest håpløst for nye å starte opp med dagens priser og renter, mener han.

Nye krav til skånsom drift

Skogbruket har endret seg siden Tore startet opp. Der det før gikk i ren flatehogst, er det nå mer fokus på plukkhogst, skjermhogst og sporløs kjøring.

– Det ser penere ut etter oss når vi er ferdige, og det gjør det morsommere å holde på, forklarer Tore.

Firmaet har bevisst valgt å ikke ha de aller største maskinene, og bruker brede 800-hjul for å skåne terrenget.

– Vi prøver å planlegge jobbene slik at vi flytter rundt etter hvor det er best føre. Det er blitt mye mer fokus på å unngå kjøreskader og avrenning til bekker.

Han merker også at allmennheten følger nøyere med.

– Flere mener noe om skogbruk, og dessverre er det ofte skrekkeksemplene som dras frem. Vi bør snakke mer om viktigheten av skogbruket og vise hvordan det ser ut når det gjøres riktig. Alle bruker jo trevirke i en eller annen form, understreker Tore.

For Linn-Merete oppe i hogstmaskinen handler det om yrkesstolthet. Hun styrer den kraftige kranen med presisjon og feller tre etter tre.

– Jeg er glad i å være i skogen. Jeg trives rett og slett, sier hun og fortsetter arbeidet mens vintersola kaster lange skygger mellom granleggene.

Måtte ut med 29 millioner for denne gården