Herold

Som innflytter til Spydeberg i 2013 ble jeg kjent med en natur som var helt ny for meg. I starten var turene sirkler med liten radius rundt Grååsen ned mot Glomma og nord-vest den gamle Speiderhytta, men det tok ikke mange år før jeg skjønte at de virkelig skattene fantes sørover. Det var der de spennende sporene avslørte hvem som tasset på de samme stiene som meg om vinteren, eller la igjen ferdignagde emner av lauvtre langs elvebredden.

Jeg har vært heldig å få høre flere flaggermusarter på jakt over elvespeilet når eksperter har hatt utstyr med ut i sommernatten, og sett store rovfugler som varslende silhuetter på himmelen eller stille seilende mellom stammene i furuskogen. Elven, kulturlandskapet, ravinen og de dype skogene med myrer og tjern er så vakre at selv et havtroll med sans for nakne knauser og saltvann kjenner hjerte banker ømt som en betent vannblemme når hun ferdes forbi folkeskikken. Det var naturen sør for Spydeberg som gjorde at jeg begynte å engasjere meg i kommunens naturpolitikk.

Det startet for så vidt med Skåruddalen pukkverk og nå, når jeg fjorten år seinere er på vei ut av kommunen er det kanskje samme område det slutter med. I mellomtiden er skauen med marihånd orkideer og vaniljerot flatehogd og fragmentert av breie skogsbilveier, og nye digre deponiutvidelser har forflyttet seg fra tegnebord til kommunens saksbehandling. I tillegg får jeg tilsendt Hafslunds forsøk på å unndra seg konsekvensutredning for omfattende utvidelse av Kykkelsrud, et tiltak som også berører elvebredden og skauen ned mot vannet på sørsiden. Til tross for Norconsults beskrivelser av økologiske konsekvenser både for fugl, fisk og flaggermus.

Jeg håper at det er flere der ute som ser hvordan naturen i kommunen forsvinner og fragmenteres. Vi har en plan, altså en kommuneplan vedtatt av de folkevalgte, som legger opp til utvikling og vekst. Veksten koster plass. Ikke bare der det bygges, men også der massene blir tatt fra og der man dumper det man ikke bruker. Det har stort sett vært i naturen og i grissgrendte strøk. Energiproduksjonen har det endelige ansvaret plassert hos NVE, men vi er selv ansvarlig for en stadig større del av forbruket.

Klimaavtrykket til Norges befolkning forsøkes kompenseres gjennom et offensivt skogbruk som gyver løs på naturverdier for å få mest mulig ut av tømmerpriser i samme slengen. Kunnskap om karbonlagring i naturskog blir glatt oversett og ignorert, og mangfoldstanken og solidaritet med andre arter må hoppe av veien for grønnvasking på fire hjul og belter. For deg som er glad i skog kan det være interessant å sjekke den digitale kartressursen https://www.globalforestwatch.org.

Jeg anbefaler deg å zoome inn på nærområdet ditt og se tap av trær kontra tilvekst de ti siste årene. Og når man snakker om vekst: Har du sett hvordan rødhyll skyter opp på hogstflater og i skogkanten? Hvordan var det med rødhyll da du var liten? Husker du den? Eller husker du bedre de vanlige småfuglene som nå er faretruende sjeldne? Hortulan ble erklært utdødd denne måneden.

Det er mye å følge med på. Jeg skriver dette, muligens, siste innlegget til Smaalenenes Avis fordi jeg håper dere gjør det. Følger med, altså. Hjelp de folkevalgte og engasjer dere for nærnaturen. I en organisasjon får dere fellesskap sammen med handlekraft. Følg med på høringene der ute, undersøk hva som skjer når det lages nye veier i skauen og ta en titt på sakslister før utvalgsmøter.

Personlig mener jeg at kommunen trenger et naturråd som kan være et konstruktivt fora hvor kunnskapsrike og dedikerte innbyggere snakker med de folkevalgte før sakene behandles på gruppemøter og i utvalg. Dette burde berike lokaldemokratiet og gi naturen flere sårt tiltrengte stemmer.

Jeg ønsker kommunen lykke til med balansekunst i årene fremover, og med tanke på de økologiske byggeklossene bør man ha et årvåkent blikk vest for Glomma og sørover i året som kommer.