Herold

Balsfjord kommunestyre har vedtatt å avslutte abonnementet på Locus – et sentralt arbeidsverktøy brannvesenet bruker under utrykning. Innsparingen er på 20.000 kroner i året.

Brannsjefen sier tydelig at dette i praksis er umulig å gjennomføre, og at risikoen for tap av liv og materielle verdier øker betydelig uten systemet.

Det mest alvorlige er ikke selve beløpet. Det mest alvorlige er holdningen bak vedtaket.

Kuttet uvurderlig verktøy for brannvesenet: – Risikoen for at liv og materiell kan gå tapt forhøyes til de grader

Locus er ikke et (ekstraverktøy) eller administrativ luksus.

Det er et operativt styringssystem som gir brannvesenet sanntidsinformasjon om posisjon, kart, innsatsplaner, bygninger, kjøretøy, vannkilder og ressurskoordinering.

Det brukes i utrykningskjøretøy og er tett koblet til samhandlingen med 110-sentralen og nabokommuner.

Korrigeringer og påpekninger om Locus og brannsjefens bekymringer

Når dette fjernes, mister man ikke bare et abonnement – man mister situasjonsforståelse, responstid og sikkerhet.

Brannsjefen har vært krystallklar: uten Locus kan brannvesenet ikke utføre jobben forsvarlig. Likevel velger kommunestyret å kutte, og skyver ansvaret nedover i systemet med formuleringer som (ikke lovpålagt) må omfordeles innenfor rammen” eller “kan vurderes senere”.

Slik fungerer ikke beredskap.

Beredskap kan ikke ROS-analyseres i ettertid.

Den må være på plass før det brenner, før ulykken skjer, før liv står i fare. Når et operativt fagmiljø sier at et verktøy er avgjørende for sikker drift, skal det ikke møtes med politisk skuldertrekk.

Dette handler ikke om uenighet. Det handler om ansvar.

Å kutte et kritisk verktøy for å spare 20.000 kroner, uten å gjøre en reell konsekvensvurdering, er ikke økonomisk ansvarlighet.

Det er risikoforskyvning – fra budsjettsiden til innbyggerne og innsatspersonellet.

Og når politiske ledere i etterkant sier at de “ikke visste hvor viktig systemet var”, er det et varsko. Enten er beslutningsgrunnlaget for svakt, eller så blir faglige råd ikke tillagt nødvendig vekt.

Begge deler er alvorlig.

Hvis det skjer en alvorlig hendelse – en boligbrann, en trafikkulykke, en industribrann – vil ingen spørre om kommunen sparte 20.000 kroner. Spørsmålet vil være om man gjorde det som var nødvendig for å redusere risiko.

Det er fortsatt mulig å rette opp dette. Budsjett kan reguleres. Vedtak kan revurderes. Men da må politikerne erkjenne én ting:

Trygghet er ikke et sted man kan kutte seg til balanse.

Beredskap er ikke pynt i gode tider.

Og liv og helse kan aldri reduseres til et linjepunkt i et regneark.

Når brannsjefen sier at dette ikke går – da bør politikere lytte.