Herold

Kongsberg kommune har vedtatt nye, strammere regler for tildeling av sykehjemsplass. «Hjemmet som førstevalg» er det nye mantra – noe de fleste i utgangspunktet ønsker, men som i praksis fort kan bli det motsatte.

Målsettingen er selvsagt innsparing. Men kostnadsveksten og de framtidige finansieringsproblemene på helse- og omsorgssektoren vil ikke kunne løses innenfor denne sektoren isolert. Det gjelder på Kongsberg som i Kommune-Norge ellers.

Nå letes det med lys og lykte etter tiltak som kan redusere kostnadene i Helse og omsorg. Ja, ta for all del i bruk velferdsteknologi! Den blir sikkert også forbedret etter hvert. Ja, effektiviser driften der det måtte være mulig! Og ja, stram også inn på tilbudene i de tilfeller – sannsynligvis ganske få – hvor dette måtte være forsvarlig. Men slik finner man neppe løsningen. Slike tiltak vil både hver for seg og samlet være helt utilstrekkelig til å møte behovene eller løse problemene som kommer med eldrebølge og økende gap mellom utgifter og inntekter.

Statistikk fra KS og SSB viser at omsorgssektoren står for en stadig større andel av kommunenes totale utgifter, og at disse utgiftene vil vokse raskere enn kommunenes inntekter. Kombinert med bemanningsproblemer representerer dette kommunesektorens hovedutfordring i tida som kommer.

Denne kostnadsveksten kan ikke løses innenfor omsorgssektoren alene, men vil kreve en helhetlig tilnærming på tvers av den kommunale virksomheten. Dette innebærer at kommunene må forskyve økonomisk innsats fra andre oppgaver over til omsorgssektoren. Helse- og omsorg vil spise av andre kommunale budsjettområder. Alternativet er at omsorgstjenestene forvitrer.

Dette vil innebære tøffe omdisponeringer, betydelig konfliktpotensial og vanskelige politiske valg. Det vi har sett i skoledebatten vår, er et frampek mot dette.

Større overføringer fra staten kan vi alle håpe på. De vil nok også komme, men langt fra i slikt monn at det fritar lokalpolitikerne for alle valgets kvaler. Slike avveininger, om aldri så vanskelige, er tross alt kjernen i det kommunale selvstyret. Myndighet og ansvar går hånd i hånd.

Dette dreier seg selvsagt om mer enn økonomi, det reiser også fundamentale etiske problemstillinger. For det er jo ikke «bare» oppgaver og tjenester som blir berørt. Til syvende og sist er det mennesker – enkeltpersoner og familier – som må betale prisen når fellesskapet ikke stiller opp.