Norge skal bli verdens mest digitaliserte land?
Plus
Ja, dette utsagnet fikk vi servert av representanter fra den norske regjeringen for en tid tilbake, i forbindelse med fremleggelsen av den siste digitaliseringsmeldingen. Hva innebÊrer sÄ dette? BÞr vi «puste med magen» eller skal vi bare la de sÞkkrike tek-oligarkene i USA, styre denne utviklingen? Vil vi ikke etter hvert kunne bli ukritiske slaver av nettopp denne teknologiutviklingen, slik mange har blitt av mobiltelefonen? Og ikke minst, kan vi risikere Ä miste kontrollen over viktige demokratiske elementer i vÄr samfunnsutvikling? Eller vil vi som har vansker med Ä fÞlge med pÄ denne raske teknologiutviklingen, bare bli sittende igjen som forvirrede idioter? Ja, dette er bare noen av spÞrsmÄlene jeg, og mange med meg, stiller seg for tiden.
For kort tid siden hÞrte jeg en reportasje pÄ NRK fra Nordisk festival for filosofi og vitenskap i Stavanger. Her snakket de blant annet om kunstig intelligens (KI) og demokrati. I panelet satt forsker i informatikk ved universitetet i Oslo (UiO), Henrik Skaug SÊtra, forsker ved sosialantropologisk institutt ved UiO, Chatrine Thorleifsson og professor i kulturhistorie ved samme universitet, Helge Jordheim. FÞrst litt om hva disse mener om utviklingen:
Det kan vÊre lett for politikere Ä tenke at de stÄr i fare for Ä havne langt bakpÄ, hvis de ikke hele tiden er i front nÄr det gjelder kunstig intelligens. Det mener SÊtra kan vÊre skummelt for samfunnet. Tar vi ikke de rette grepene nÄ, risikerer vi Ä overlate utviklingen av det norske samfunnet til noen fÄ, mektige aktÞrer. Thorleifsson registrerte at demokratier generelt i verden i dag er i tilbakegang.
Sentrale demokratiske friheter og rettigheter er pÄ vikende front i flere demokratier som Ungarn, Serbia, Belarus og Israel, for Ä nevne noen. Her har vi blant annet sett angrep pÄ rettssystemer, kontrollsystemer for demokratiet, og ikke minst pÄ minoriteter og sentrale rettigheter. SÄ det er dystre tider for demokratisk utvikling i mange land. Og ogsÄ gjennom bruk av KI og sosiale medier ser vi hva som driver stÞtten til de autoritÊre regimene. Her ser vi ofte viral spredning av kampanjer med et veldig forenklet budskap, sier hun til slutt.
SÊtra sier videre: «Hvis vi skal forsÞke Ä forstÄ lengre politiske beslutninger, partiprogrammer eller bare hva andre mennesker sier, sÄ fristes vi til Ä bruke chat GPT til Ä oppsummere og gjÞre det kortere. Vi slutter Ä lese sÄ langt, trekke ut hovedpunkter og destillere og analysere informasjonen som kommer bÄde fra politikere og andre mennesker. Vi slutter ogsÄ Ä skrive det vi Þnsker Ä kommunisere til andre, fordi vi kan overlate det til chat GPT og lignende tjenester.
Mange gjÞr dette veldig mye allerede. Dermed stÄr vi i fare for Ä gÄ glipp av mange grunnleggende demokratiske ferdigheter, som har med Ä forstÄ hverandre og kunne kommunisere med hverandre. Hvis vi skal vÊre kapable til Ä ta en aktiv rolle i demokratiet alle sammen og ikke ha en sterk mann pÄ toppen som tar beslutningene for oss, sÄ mÄ alle vÊre i stand til Ä ha disse grunnleggende demokratiske ferdighetene. Dette krever imidlertid trening og at vi gjÞr en del ting som tar tid og som kan virke slitsomt og frustrerende, men som vi hele tiden trenger Ä trene pÄ for Ä kunne stÄ opp for demokratiet.
Denne viktige kunnskapen kan ikke erstattes av teknologi eller KI. Det Ä vÊre demokratisk skolert er en ferdighet, som vil Þdelegges ved for mye bruk av KI til Ä finne snarveier. Vi stÄr ogsÄ i fare for Ä miste evnen til Ä snakke sammen pÄ tvers av uenighet. Det Ä hÄndtere uenighet, og det Ä stÄ i at en annen person mener noe helt annet enn meg og takle det, fÄr vi nesten ikke noen trening i lenger. Vi kan bare klikke det bort. Kollektiv kunnskap er i ferd med Ä smuldre bort.
Bruker en sosiale medier ukritisk blir det ensretting, noe vi ser er kjernen i de autoritÊre regimene og delvis i fascismen. Da kan vi ende opp med Ä bli et ekkokammer, hvor kunnskap og fornuft ikke teller, men vi ender heller opp med Ä fÞlge denne ensrettede menneskemassen og fÞlge egenoppnevnte ledere. Da vil disse menneskene kunne ende opp med Ä fullstendig mangle «bremser». Vi sÄ det blant annet under MAGA-bevegelsens stormingen av Kongressen etter forrige presidentvalg i USA, og hvor deltagerne fÞlte at de gjorde det riktige i den handlingen.»
NÄr det gjelder KI sÄ skjÞnner nok de fleste ikke hva som foregÄr, men vi fÞler oss nÞdt til Ä fÞlge etter. Dette er noe jeg synes er mest alvorlig med vÄr digitale verden. Vi resignerer overfor denne raske utviklingen, vi mÄ liksom bare slenge oss pÄ. Mens de ulike tek-oligarkene i Silicon Valley tidligere stort sett var politisk nÞytrale og demokratisk innstilte, har disse nÄ helt siden den siste innsettelsesseremonien til Trump tydeligvis skiftet ideologi, og stÞtter nÄ fullt opp om «diktator» Trumps politikk.
Dette utgjÞr jo derfor en voldsom oppsamling av Þkonomisk-, politisk- og ikke minst teknologisk makt, noe som alltid vil utgjÞre en trussel mot ethvert demokrati. Elon Musk som nÄ eier plattformen X, og har mange mektige mennesker, politikere og medier pÄ brukerlisten, er nÄ ogsÄ koblet opp mot KI-systemet som en integrert del av denne plattformen. Her kan nÄ Musk sitte og styre informasjonsstrÞmmen til X og dermed pÄvirke et regimeskifte i ulike land eller sende ut usann informasjon.
Han kan for eks. bare ved Ä «skru pÄ en knapp» si at algoritmene pÄ X skal hjelpe det hÞyreekstreme partiet AfD i Tyskland til Ä vinne valget. Det gjorde han ved siste valg, og partiet ble dermed nest stÞrst i landet. I tillegg deltok ogsÄ Musk pÄ valgvaken til dette partiet og brukte en av de stÞrste kommunikasjonsplattformene i verden til Ä spre hvit maktideologi. NÄr sÄ ingen andre partier i Forbundsdagen ville samarbeide med AfD etter valget, utlÞste det sterke protester fra Trump og hans kampfeller.
Et annet eks kom frem for en tid tilbake, hvor folk som brukte KI-modellen til X, opplevde at denne plutselig begynte Ä snakke om at det foregikk et folkemord pÄ hvite innbyggere i SÞr-Afrika. Den fortalte om hvor ekstremt viktig det er at en tar dette pÄ alvor, og at folkemordet var rasistisk motivert. NÄr noen spurte KI-modellen om hvor den hadde dette fra, sÄ svarte den etter hvert at dette nÄ var bygget inn i systeminstruksjonene (algoritmene) til modellen pÄ plattformen X. Den svarte ogsÄ at nÄ mÄtte brukerne fÄ frem at dette var ekstremt viktig Ä informere om. Herunder er det betimelig Ä nevne at Musk selv er innvandrer til USA, fra nettopp SÞr-Afrika, sÄ fÄr oppegÄende folk tenke videre.
Hva gjorde sÄ den opphÞyde og alltid ufeilbarlige presidenten i USA som en fÞlge av dette? Jo, han fordÞmte lederne i SÞr-Afrika pÄ det sterkeste, innfÞrte strenge straffetiltak mot landet og lot hvite sÞrafrikanere fÄ fri innreise til USA som forfulgte politiske flyktninger. Han trodde selvfÞlgelig fullt og helt pÄ lÞgnen som ble presentert via plattformen X. Snakk om atter en gang Ä blottlegge sin manglende intelligens! Kanskje folk nÄ forstÄr hvorfor jeg slettet min X-konto, min eneste tilgang til sosiale medier, straks jeg sÄ Musk sin usmakelige nazihilsen i «Trump-rus»?
Disse uregulerte teknologiplattformene i USA tjener rĂ„tt pĂ„ denne raske fremveksten av teknologi. EU gjĂžr nĂ„ et tappert forsĂžk pĂ„ Ă„ regulere disse plattformene med bĂ„de KI-forordning og Digital service act, noe som krever mer gjennomsiktighet og ansvarlighet fra teknologiselskapene. EU prĂžver med andre ord Ă„ «trekke i bremsene» for Ă„ beskytte demokratiet og sentrale rettigheter. Men, dette blir ikke tatt sĂŠrlig godt imot av de ekstreme myndighetene i USA. Visepresident Vance gikk blant annet ut under et opphold i MĂŒnchen og fordĂžmte disse reguleringene, og truet med straffereaksjoner hvis de ble innfĂžrt. Og, han fĂ„r selvfĂžlgelig full stĂžtte fra verdens stĂžrste ego i presidentembetet.
Hva er sÄ fremtidsutsiktene innenfor dette omrÄdet? «Hele den digitale infrastrukturen i verden er jo nÄ eid av de store selskapene, sÄ vi i lille Norge vil nok ikke klare Ä stake ut vÄr egen kurs digitalt. Her mÄ vi se hva vi i samarbeid med EU kan klare Ä fÄ til av fornuftige reguleringer. Dette blir svÊrt viktig om vi skal klare Ä fÄ til Ä sikre oss digital suverenitet. At det Ä ha en viss kontroll pÄ utbyggingen og driftingen av den digitale infrastrukturen vi velger Ä bruke, og at den mÄ vÊre i trÄ med vÄre verdier, er ekstremt viktig», sier SÊtra til slutt.
Men, det er mÞrke skyer i horisonten. Vance sier: «Ikke prÞv Ä rÞre vÄre selskaper», og Meta-sjef og Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg sier i en video: «Vi stÄr sammen med Trump, og skal utfordre alle fremmede regjeringer som prÞver Ä stoppe oss eller stÄr i veien for oss». Disse truslene ser dessverre ut til Ä virke, for nÄ har selv EU begynt Ä trekke noen av sine vedtatte reguleringer tilbake, fordi de er redd for Ä komme i konflikt med de store teknologigigantene i USA og dermed havne bakpÄ digitalt. Dette beskriver virkelig hvilken makt disse gigantene har fÄtt over teknologiutviklingen i verden.
Et resultat av denne konflikten blir jo da at tilliten til reell kunnskap og viktige sannheter blir satt pÄ prÞve, med den fÞlge at mistilliten til valgte ledere i verden vil kunne Þke. Da vil fort misnÞyen bre seg, og dermed gi grobunn for flere diktatoriske statsledere, med ensretting og frykt som resultat. Er det virkelig dit vi vil? Eller har vi noe valg? Ja, slik kan en fortsette Ä stille spÞrsmÄl som ingen er i stand til Ä svare pÄ. Mitt eneste hÄp er at vi ved neste presidentvalg i USA, fÄr en president med normalt folkevett og integritet, og som kan skjÞnne galskapen ved Ä gi tek- oligarkene i landet sÄ frie tÞyler. SÄ fÄr vi heller bare tÄle at denne utviklingen nok vil gÄ i gal retning de neste tre Ärene.
Jeg sier bare stakkars politikere som skal hegne om demokratiet i tiden som kommer, nĂ„r teknologiutviklingen utfordrer mer og mer det som har vĂŠrt bĂŠrebjelken i de fleste vestlige land gjennom generasjoner. Ănsker vi virkelig at sĂžkkrike tek-oligarker i USA skal fĂ„ spille hovedrollen pĂ„ dette omrĂ„det i fremtiden? Hvis ikke, blir vi alle nĂždt til Ă„ stoppe opp og tenke: Hvordan skal vi kunne utnytte det positive ved KI til Ă„ revolusjonere utviklingen pĂ„ mange vitale omrĂ„der i samfunnet, uten at disse fĂ„ oligarkene hele tiden skal kunne legge premissene for hvordan denne utviklingen skal vĂŠre, ut fra sine Ăžkonomiske motiv? Det vil blant annet kreve en ny administrasjon i USA, og mye pĂ„gangsmot fra alle andre oppegĂ„ende ledere inn i fremtiden. De neste tre Ă„rene mĂ„ vi derfor prĂžve Ă„ «trĂ„ mest mulig pĂ„ bremsene» i hĂ„p om Ă„ begrense skadevirkningene av tek-oligarkenes rĂ„kjĂžr mot alle demokratiske land.
đ Published by 2 sources - Compare:
đ Related Articles (1)
View Graph