Herold

Demokrati er ikke stillhet. Demokrati er uenighet som får virke.

I en tid der tilliten til demokratiet utfordres – både globalt og lokalt – lever demokratiet først og fremst i kulturen: i hvordan vi møter uenighet, tåler kritikk og inviterer til deltagelse.

Lover og vedtekter er rammeverket, men det er i hverdagen det avgjøres om demokratiet puster fritt.

Som styreleder i Konglungen Tennisklubb, med Norges eldste tennisbane fra 1874, ser jeg dette tydelig.

Vår lille klubb i Asker er et mikroskop på det større samfunnet. Her møtes medlemmer med ulike bakgrunner: unge spillere, familier og pensjonister. Vi har valgte styrer og årsmøter på papiret – som tusenvis av andre norske idrettslag. Men ekte demokrati handler om praksis.

Vi har valgt å trene det. For eksempel har vi innført åpne banemøter der medlemmer kan komme med innspill til drift, priser og aktiviteter – uten fast agenda, bare samtale.

Resultatet? Flere forslag om bedre tilrettelegging for barn og nybegynnere, som vi har gjennomført. Et år førte uenighet om bookingregler til et bedre, mer rettferdig system. Friksjon førte til fremgang, ikke splittelse.

Konkrete resultater fra åpen deltagelse:

• forbedret bookingsystem
• nye tiltak for barn og nybegynnere
• økt eierskap og engasjement blant medlemmer

Sveitsiske Rousseau minnet oss om folkets suverenitet, og Sveits viderefører det med direkte demokrati. Skandinavia bygger på tillit og offentlighet.

Men slike kulturer må pleies aktivt. I norsk frivillighet, der over to millioner er medlemmer, ser vi at engasjementet synker når stillhet blir normen.

Ifølge Frivillighet Norge føler mange at deltagelse er risikabelt – bedre å holde seg unna enn å risikere konflikt.

Demokrati svekkes stille når

• «ro» prioriteres over åpenhet
• harmoni forveksles med fravær av debatt
• kritiske spørsmål tones ned
• komfort slår sannhet

Som en evig ung og klok venn – og tennisentusiast på sitt beste – sier: «I vår tid med internett og dets slagside med harde kommentarer i kommentarfeltene har mange blitt redde for å delta i samtaler og møter fordi vi frykter hard kritikk. Derfor er menneskemøter viktigere enn noensinne. Når vi står ansikt til ansikt med levende mennesker, og med oss selv i møte med andre, blir vi nødt til å løse ting sammen.»

Vi i Konglungen Tennisklubb vil bidra. Vi ønsker fellesskap som tåler samtaler – også når engasjementet er rotete eller ubehagelig.

Som muskulatur svekkes demokratiet når det ikke brukes. Det skal ikke bare forvaltes. Det må trenes – i idrettslag, borettslag og korps.

Demokratiet begynner i klubben. Det begynner ikke på Stortinget. Det begynner på banen fra 1874, der barn lærer å vinne og tape, og voksne lærer å lytte.

Når klubber velger åpenhet, vokser eierskap. Kompetanse synliggjøres. Kvalitet styrkes. Kultur modnes. Dette er ikke romantikk – det er god drift og sunn organisasjonskultur.

Hva vi har lært:

• Åpen dialog skaper bedre løsninger enn lukkede beslutninger.
• Uenighet håndtert konstruktivt bygger tillit, svekker den ikke.
• Medlemmer som involveres blir ambassadører, ikke kritikere.
• Demokratisk praksis gir mer robuste og legitime beslutninger.

Demokratiet dør sjelden av bråk. Det dør av stillhet. Vi har valgt liv. Vi inviterer norsk tennis og hele frivilligheten til å gjøre det samme. Hva gjør din klubb for å trene demokratiet?

Del gjerne erfaringer – sammen blir vi sterkere. Kontakt oss gjerne for å utveksle ideer og metoder.

Sitat Oppegaard

Fellesskap, politikk og tennisbaner