Herold

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er på krigsstien: Nav har ikke klart å få ned frafallet i arbeidslivet. En av fem i arbeidsfør alder får nå en helserelatert ytelse. Saftige greier og trist lesing, men det blir for lett å bare skylde på Nav.

Neste år vil Nav bruke 760 milliarder kroner. Vi har et velferdssystem som går på speed. Vi har blitt godt vant. Folks rettigheter og krav har bare økt og økt. Der landsfader Einar Gerhardsen i sin tid formanet: «gjør din plikt – krev din rett», har mange i dag glemt de tre første ordene i det pålegget

Men det er ikke hele sannheten. Veien til utenforskap og uføretrygd starter med en sykemelding hos en overarbeidet fastlege. En god del blir sluset videre inn på noen enormt lange ventelister i spesialhelsetjenesten – både for fysiske og mentale plager. Der blir de stående lenge før de får behandling. Mange blir friske og kan gå tilbake i jobb. Andre ender opp med stempel ufør eller med en viss grad av restarbeidsevne. Det ordet brukes kun når man lager slagord om at alle skal med. Problemet er at restarbeidsevne-jobbene knapt finnes. Ergo blir de værende i Nav-systemet inntil alt er prøvd og trygd er eneste utvei.

Nav kan ikke få skylden for at det knapt finnes stillinger som er beregnet på dem som bare kan arbeide litt. Normen i arbeidslivet er fulle stillinger. Deltid er ansett som en uting. Dessuten er mulighetene for innleie i perioder med mange oppdrag blitt innskrenket. Så hvor er jobbene, der arbeidsoppgavene kan vente til en dag da en ansatt med noe restarbeidsevne orker å utføre dem? De er for lengst rasjonalisert bort.

Det går selvsagt an for Nav å avslå langt flere søknader om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det vil kun føre til at flere må få sosialhjelp. Folk skal ha noe å leve av. Det er derfor det bor langt færre mennesker under broer og i trekkfulle gamle skur i Norge enn i land uten et så finmasket sosialt sikkerhetsnett.

Arbeidslivet har blitt mer stressende. Kravet til kompetanse har økt. Mange arbeidsgivere krever en master, der de like gjerne kunne ansatt en ungdom rett fra videregående. Dessuten er det mange som ikke makter tempoet for eksempel innen pleie- og omsorg. Kanskje det hadde vært bedre å styrke kommuneøkonomien gjennom å overføre midler fra Nav? Da kunne flere med restarbeidsevne jobbet i det minste noen timer hver uke og samfunnet fikk noe igjen? I det private næringsliv er det i praksis ingen slike jobber. Kanskje spørsmålet heller er; er Nav rigget til å kunne håndtere det store antallet som kommer til Nav - sendt av noen andre?