Vi kan ikke nøye oss med «god nok» HPV-beskyttelse
Plus
I en nylig sak i NRK Troms og Finnmark uttalte Preben Aavitsland at dagens HPV-vaksinasjonsprogram gir tilstrekkelig beskyttelse. Etter mitt syn blir dette en for snever vurdering av hva som kan forebygges: Norge har gjort en god jobb med å redusere infeksjoner med HPV16 og HPV18 med bivalent vaksine (Cervarix), men vi har nå en 9-valent vaksine (Gardasil 9) som kan forebygge ytterligere HPV-relatert kreft og annen HPV-relatert sykdom hos både kvinner og menn.
Samtidig er det viktig å være ryddig på premissene: Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter har vurdert at Cervarix gir svært høy beskyttelse mot HPV-relatert kreft og at totalbeskyttelsen mot kreft er høy, blant annet gjennom kryssbeskyttelse, og Cervarix brukes fortsatt i barnevaksinasjonsprogrammet etter anbud.
HPV rammer begge kjønn – og kan gi kreft også hos menn
HPV kan forårsake flere kreftformer, blant annet livmorhalskreft, analkreft og orofarynkskreft (tonsiller/tungebasis), og er også involvert i en betydelig andel peniskreft. I en norsk studie var HPV påvist i om lag halvparten av peniskrefttilfellene, tall fra peniskreftregisteret ved OUS viser at de siste fire årene er 60% av peniskrefttilfellene forårsaket av HPV virus. I tillegg er mellom 80 og 90% av forstadiene til peniskreft forårsaket av HPV virus. For orofarynkskreft anslås HPV å være årsak til en stor andel tilfeller i mange vestlige land. Selv om HPV16 står bak en stor del av de HPV-assosierte krefttilfellene, gir Gardasil 9 direkte beskyttelse mot ni HPV-typer (6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58), hvorav sju er høyrisiko HPV-typer.
Cervarix: kryssbeskyttelse er nyttig, men ikke det samme som direkte dekning
Cervarix kan gi kryssbeskyttelse mot HPV31, HPV33 og HPV45, men effekten:
· varierer med endepunkt (persistent infeksjon vs. forstadier)
· avhenger av HPV-status ved vaksinering
· kan avta over tid
Langtidsdata fra Costa Rica-studien viser moderat samlet effekt mot HPV31/33/45 over flere år etter vaksinering, men kryssbeskyttelse kan ikke sidestilles med direkte vaksinedekning.
Type-replacement: hvorfor HPV 52 og 58 betyr noe
I land med langvarig bruk av bivalent vaksine finnes det data som kan være forenlige med typeforskyvning (at noen ikke-dekkede HPV-typer øker når HPV16/18 og kryssbeskyttede typer går ned). I den nederlandske PASSYON-serien (gjentatte tverrsnitt over flere år) falt HPV16/18 tydelig, samtidig som det ble observert økende trender for enkelte andre typer, blant annet HPV52, og i noen grupper økning i HPV52/58.
Dette kan ha flere forklaringer, men understreker behovet for tett overvåkning og en kunnskapsbasert vurdering av vaksinevalg.
Cervarix gir ikke beskyttelse mot HPV52 og HPV58, mens Gardasil 9 gjør det. I oktober 2025 anbefalte Nederlands helseråd overgang til 9-valent vaksine for å øke den forebyggende effekten ytterligere.
Nå er det bare Norge og Finland igjen som bruker Cervarix i vesten.
HPV6/11 og kjønnsvorter – stor sykdomsbyrde som kan forebygges
Kjønnsvorter (kondylomer) er den vanligste kliniske manifestasjonen av HPV-infeksjon. Omtrent 90 % skyldes HPV6 og HPV11. Gardasil 9 gir direkte beskyttelse mot HPV6/11, mens Cervarix ikke gjør det. Kjønnsvorter kan gi betydelig påvirkning på livskvalitet, selvbilde og seksualfunksjon.
Erfaringer fra land som Australia viser svært stor reduksjon i kjønnsvorter etter innføring av vaksiner som dekker HPV6/11. Selv om HPV6/11 i hovedsak er knyttet til kjønnsvorter, kan HPV6 også påvises i en mindre andel peniskrefttilfeller. I en systematisk oversikt var HPV6 påvist i 6,7 % av invasive peniskrefttilfeller, og i en nyere meta-analyse utgjorde HPV6 8,1 % blant HPV-positive tilfeller (Backes et al. 2009, PMID 19082746; Olesen et al. 2019, PMID 30573285).
Hvor mange får kjønnsvorter i Norge?
FHI viser til at 10,6 % av norske kvinner i alderen 18–46 år har hatt kjønnsvorter, og antar at prevalensen er omtrent like høy hos menn.
Dette tilsvarer ca 250.000 personer bare i denne alderskategorien. Epidemiologiske anslag og behandlingsdata viser at kjønnsvorter er vanlige:
- Epidemiologiske anslag brukt i norske helseøkonomiske analyser (basert på nordiske data) tilsier om lag 9 600 nye tilfeller i Norge i 2015. ().
- FHI beskriver at egenbehandling med reseptbelagte lokalbehandlinger (podofyllotoksin eller imikvimod) ofte er et sentralt behandlingsalternativ ved kjønnsvorter.
- Tall fra Legemiddelregisteret (Reseptregisteret) viser at det årlig hentes ut rundt 19 000 resepter for behandling av kjønnsvorter, som podofyllotoxin og imikvimod.
Dette illustrerer både sykdomsbyrde og samfunnskostnader som kan reduseres ved bredere vaksinedekning.
Stadig flere foreldre velger Gardasil 9 privat
Tall fra Legemiddelstatistikken viser at antall barn i alderen 10–14 år som har fått Gardasil 9 har økt kraftig – fra 378 i 2020 til 3815 i 2024. Trenden er tydelig: familier som har råd og mulighet «oppgraderer» beskyttelsen privat. Dette kan forsterke sosiale forskjeller i HPV-beskyttelse.
Tillit til barnevaksinasjonsprogrammet og likeverdig beskyttelse
Når det offentlige tilbyr Cervarix, samtidig som Gardasil 9 er tilgjengelig privat, oppstår et gap mellom «det som er godt» og «det som er best tilgjengelig». I Finland er Cervarix valgt gjennom anbud til programmet. I Nederland brukes Cervarix i programmet, men helserådet har nå anbefalt overgang til 9-valent vaksine. I Norge kan et tydelig og kunnskapsbasert valg av vaksine bidra til å styrke oppslutningen om programmet – og redusere behovet for privatbetaling for bredere dekning.
Oppsummering
Det er misvisende å omtale dagens vaksinasjonsstrategi som «god nok» uten samtidig å erkjenne at:
· Gardasil 9 gir direkte beskyttelse mot flere onkogene HPV-typer
· Gardasil 9 beskytter mot kjønnsvorter (HPV6/11), som utgjør en stor sykdomsbyrde
· Flere land vurderer/innfører 9-valent vaksine for å øke forebyggende effekt ytterligere
· Privat «oppgradering» øker og kan forsterke sosiale forskjeller i beskyttelse
Slik ser virkeligheten ut.