Herold

Det er syv år siden sist Rødlista for naturtyper ble laget sist. På den tida har det gått fra vondt til verre for mange naturtyper.

Rødlista er ei oversikt over naturtyper som er i ferd med å forsvinne fra norsk natur. Dessverre er lista ganske lang, skriver NRK.

Av de 876 naturtypene, er 44 prosent plassert på Rødlista. Det betyr at de er utsatt. 201 av dem, nesten én av fire, står i fare for å forsvinne.

Noe av årsaken til at mange naturtyper er trua, er utbygginger, jordbruk, industri, klimaendringer og forurensning. Når en type natur går tapt, er det mange ulike plante- og dyrearter som mister sitt leveområde.

Utenfor Tromsø har endringer i havmiljøet gjort at kråkebollene har tatt fullstendig over og beitet ned tareskogen. Der har frivillige dykkere i flere år gått til aksjon med hammer og nett, og resultatet er at tareskogen har kommet tilbake. Så snart tareskogen kom tilbake, kom også de mange dyrene som er avhengige av tareskogen for å leve.

Men aksjonen utenfor Tromsø har vært og er helt avhengig av frivillig innsats. Å skulle basere seg på frivillig innsats for å redde viktige naturtyper som er avgjørende for hele økosystem, er ikke noe vi kan satse på.

Derfor må vi gjøre som best vi kan for å bevare de trua naturtypene. Faren med å miste naturtyper er at balansen i økosystemet kan forsvinne, og det kan gi større utslag, som kan koste samfunnet dyrt.

Etter hvert som man har fått stadig bedre oversikt over effekten av menneskelig aktivitet og naturinngrep på naturen, plante- og dyrelivet, har dette fått større oppmerksomhet.

Det er ikke fritt fram for å bygge eller forurense, nettopp av hensyn til naturen, plante- og dyreliv. Det er avgjørende også for vår egen eksistens. Likevel kan det se ut som om tiltakene vi gjør i dag for å begrense naturpåvirkninga, ikke er nok.

I noen tilfeller kan det gå an å gjenopprette naturtyper, men i mange andre tilfeller, er det for sent når naturtypene er borte. Derfor bør den nye rødlista tas på det største alvor, før det er for sent.