Herold

I november betalte Havbruksfondet ut 1,4 milliarder kroner til 143 kommuner og 8 fylkeskommuner. Pengene kommer fra salg av nye oppdrettskvoter og avgifter, og deles ut til kommuner som har havbruk fra før. Vi har vært positive til denne ordningen. Det er tross alt i disse kommunene man avgir store arealer til en bransje som tjener penger som gress, og det er bare rett og rimelig at lokalsamfunnene får ta sin del av verdiskapingen.

Det erimidlertid bekymringsfullt at fondet nå bidrar til en kraftig skjevfordeling i norske kommuner. Havbruk har nå blitt en av «gulleggene» i norsk kommunepolitikk, sammen med vannkraft og rike innbyggere. Hvis en kommune har en av disse tre, får man høyere inntekter enn andre kommuner. Bærum, for eksempel, har langt høyere skatteinntekter per innbygger enn det Steinkjer har. Og de rikeste kraftkommunene har tre til fire ganger landssnittet. Det har de «i all framtid».

Rent prinsipielt er vi helt enige i dette konseptet, særlig hvis alternativet er å inndra alle penger nasjonalt, og så bruke dem opp i og rundt hovedstaden.

Likevel begynner forskjellene i kommunesektoren nå å bli så store, at vi må spørre om det er på tide å tenke nytt. De kommunene som ikke har noen av disse «gulleggene», og som i tillegg sliter med nedgang i folketall, er dømt til å tape. Det blir direkte urettferdig at barn eller eldre som bor i en innlandskommune med lave inntekter får dårligere tjenester enn dem som er født i en rik kommune.

I gamle Nord-Trøndelag er det Nærøysund som er den store vinneren i havbrukssektoren. Kommunen fikk i 2025 40,7 millioner kroner fra fondet. Det er en svært høy sum. I tillegg kommer skatteinntektene fra arbeidskraften som jobber i havbrukssektoren i kommunen, og inntektene leverandørindustrien rundt sektoren klarer å skape i kommunen.

Nærøysund er en del av Trøndelag, og en del av landet. Kommunen har et landbruk som er subsidiert av staten, flyruter, bussruter og båtruter som dekkes av det offentlige, og de fikk sin andel av NTE-eierskapet da selskapet ble overført fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Sagt på en annen måte: Nærøysund og de andre havbrukskommunene er del av et fellesskap, på alle andre felt enn når det kommer til utdeling av havbrukspengene. Jo større forskjellene nå blir i kommunesektoren, jo mer urettferdig vil det framstå.

Så må det også kommenteres at fylkeskommunene får en andel av fondet. For Trøndelags del utgjør det 53 millioner kroner. Satt på spissen, kan det bety at pengene som genereres fra Hitra, Frøya, Nærøysund og Leka brukes opp på busstilbud i Trondheim sentrum. Kommunene imellom får ingenting.