Herold

Ordene fra en kollega traff meg hardt og sårt i hjertet. Jeg bestemte meg for å aldri glemme det.

Hun var blitt ansatt i tiden rett før sykmelding og utbrenthet var blitt min realitet i januar 2020.

Da jeg kom tilbake etter sykmeldingen seks måneder senere, fikk jeg bli kjent med min nye kollega i et sosialt lag. Da hun nevnte for meg at hun synes jeg var så hyggelig, og at hun tidligere hadde trodd at jeg ikke likte henne – ble jeg utrolig lei meg.

Jeg innså at stresset hadde gjort meg til en person jeg egentlig ikke var. Jeg bestemte meg for å aldri glemme dette.

Sannheten var at jeg var fullstendig overveldet av livet. Ikke bare av jobb, men summen av alt jeg ikke hadde tatt tak i.

Jeg hadde ikke kapasitet. Hadde ingen overskudd til et nytt menneske i livet.

Når jeg nå møter mennesker som er korte i replikken, strenge, eller uhyggelige vet jeg at dette mest sannsynlig ikke er hele deres sannhet.

Kanskje kjemper de en kamp slik jeg gjorde.

Kanskje vet de det ikke selv, slik jeg var uvitende om hva som egentlig foregikk med meg.

Om dette er deg: ta tak.

Du skal kunne leve livet ditt med overskudd og kapasitet. Du fortjener å finne fram til et sted du kan leve som deg selv.

Om dette er en kollega eller en ansatt: prøv å finne en anledning til å si noe. Spør om de trenger hjelp, eller avlastning. Rekk ut en hånd. Du kan være noens livbøye.

Innlegget ble først publisert på Linkedin.