Herold

SYV KVALIFISERTE søkere til stillingene som overlege i generell kirurgi på sykehuset i Flekkefjord markerer et vendepunkt. I flere år har sykehusledelsen pekt på manglende interesse som hovedbegrunnelse for hvorfor akuttkirurgien ikke kan gjenåpnes, og hvorfor planene for et senter for planlagt kirurgi har gått i sneglefart. Nå er den begrunnelsen borte. Dette er syretesten: Mener ledelsen alvor – eller vil de fortsette å trenere?

HELSEMINISTER Christian Vestre har vært tydeligere enn noen av sine forgjengere. Flekkefjord skal være et senter for planlagt kirurgi for hele Agder, og ambisjonen om å gjenåpne akuttkirurgi står fast. Når statsråden varsler at han er villig til å bruke statlig eierstyring, er det ikke lenger rom for lokale omkamper eller intern uthaling.

LIKEVEL ER det nettopp uthaling mange har opplevd. Styredokumenter som midlertidig holder Flekkefjord utenfor «kirurgi på tvers». Manglende planer. Formuleringer om at man «må vurdere» hva kirurgene skal gjøre – som om senterplanene kom som en overraskelse. Og en ledelse som igjen svarer at man må «se an søkerne» før noe kan sies sikkert. Det holder ikke lenger.

NÅR SYKEHUSLEDELSEN nå sitter med syv søknader på bordet, må de levere mer enn vurderinger og prosesser. De må levere vilje. Vilje til å gjenoppbygge kirurgien. Vilje til å gi Flekkefjord en reell rolle i det kirurgiske samarbeidet. Vilje til å følge opp det klare politiske oppdraget.

FOR DET handler om mer enn struktur og bemanning. Det handler om tillit. I Flekkefjord og regionen rundt har pasienter, ansatte og lokalsamfunn sett funksjon etter funksjon forsvinne, til tross for løfter om det motsatte. Nå har ledelsen en historisk mulighet til å rette opp noe av dette.

SYKEHUSLEDELSEN STÅR ved et veikryss. Enten bruker de denne sjansen til å sikre framtiden for kirurgi – akutt og planlagt – i Flekkefjord. Eller så viser de at saken aldri handlet om rekruttering, men om vilje. Tiden for bortforklaringer er over. Nå må de bevise at de faktisk mener alvor.