Herold

I Agder 25. november kan vi lese en svært positiv framstilling av Drifts- og tjenesteutvalgets arbeid det siste året, der utvalgsleder beskriver 2025 som et «innholdsrikt» år med «mange krevende saker på bordet». Som medlem av utvalget – og som representant for opposisjonen – kjenner jeg meg ikke igjen i dette bildet. Tvert imot mener jeg det er nødvendig å korrigere inntrykket, slik at innbyggerne får et mer presist og realistisk innblikk i hvordan utvalget faktisk har arbeidet.

For når vi legger bort retorikken og ser på det faktiske sakstilfanget, viser gjennomgangen noe helt annet:

Utvalget har avholdt 15 møter siden høsten 2023.

I disse møtene har vi kun hatt 29 saker til politisk behandling.

Av disse 29 sakene ble 26 saker – enstemmig vedtatt, i all hovedsak etter kommunedirektørens innstilling uten endringer.

Dette er ikke tall som kjennetegner et utvalg med mange krevende saker. Det er tall som viser at Drifts- og tjenesteutvalget i liten grad har mottatt saker av prinsipiell karakter, og at politisk handlingsrom har vært svært begrenset.

Det eneste reelle politiske gjennomslaget i perioden kom ikke fra flertallet.

Det er derfor viktig å nevne ett unntak – og det kom ikke fra posisjonen.

I vår tok vi opp saken om veiledning av nyutdannede lærere, der administrasjonen i utgangspunktet hevdet at praksisen var på plass. Gjennom spørsmål og grundig oppfølging fikk jeg som medlem av utvalget avdekket at det ikke stemte – ordningen hadde brutt sammen, og nyutdannede lærere sto uten den lovpålagte veiledningen de har krav på.

Dette førte til:

• en erkjennelse av at systemet ikke fungerte

• en endring i praksis i Kvinesdal-skolen

og enighet om at utvalget skal ha løpende oppfølging og større innsyn i arbeidet fremover

Dette er etter mitt syn det eneste konkrete og prinsipielle resultatet utvalget har oppnådd i perioden. Og det skjedde ikke fordi saken ble løftet av flertallet – men fordi en opposisjonspolitiker stilte spørsmål som ikke hadde blitt stilt.

Det sier noe om hvor lite politisk rom vi faktisk har hatt.

Virksomhetsbesøk er positive – men ikke politiske vedtak.

At utvalget har besøkt skoler, barnehager og institusjoner er positivt og nyttig, men disse besøkene må ikke forveksles med politisk arbeid. De gir innsikt, ikke vedtaksmyndighet. Det samme gjelder orienteringer, presentasjoner og administrative redegjørelser.

Politiske organer måles på hvilke politiske saker de behandler, ikke hvor mange institusjoner de har besøkt eller hvor mange orienteringer de har mottatt.

Derfor trenger vi en ærlig samtale om utvalgets rolle.

Når posisjonen nå gir inntrykk av at utvalget har hatt noen «aktive» og «krevende» politisk år, mener jeg det er min plikt som folkevalgt å si fra når realiteten er en annen. Det handler ikke om å skape konflikt – det handler om demokratisk redelighet.

For å styrke utvalgets rolle har jeg tatt til orde for:

• bedre systemer for å løfte prinsipielle saker til politisk behandling

• oversikt over hva som avgjøres administrativt

• klarere rutiner for hva som skal behandles politisk

Som folkevalgte skylder vi innbyggerne å være åpne om hvordan den politiske virksomheten faktisk fungerer. Og slik situasjonen har vært, er det legitimt å spørre om Drifts- og tjenesteutvalget har fått – eller tatt – den rollen det er ment å ha.