Herold

I 1948 ble Anne Line Sundbys oldefar dømt for landssvik. Under krigen var han nemlig ordfører i Rygge – og medlem av NS.

Nå har Anne Lines graving i familiens fortid blitt til en podkastserie i Moss Avis.

– Dette er mye mer enn en familiehistorie, det er en historie om å våge å se på det vi skammer oss over eller ønsker å gjemme bort, sier 53-åringen fra Råde om serien, som både tar for seg oldefarens landssvik spesielt, og det norske landssvikoppgjøret generelt.

Egne fordommer

Anne Line er født og oppvokst i Råde, utdannet sosialantroplog, og nå bosatt i Oslo. Som sosialantropolog skulle hun ha god trening i å belyse samfunnstematikk med et objektivt utgangspunkt.

- Men da jeg skulle undersøke min oldefars historie møtte jeg på alle fordommene mine. Jeg måtte virkelig jobbe for å gå inn i denne historien med samme åpenhet som jeg ellers bruker å gjøre., forteller Råde-kvinnnen om prosessen.

I tillegg kjente hun på frykten for hva de skulle finne ut om oldefaren. Anne Lines pappa Viggo Sundby (88) er sentral i podkasten, og han forteller om mange gode minner fra oppveksten med Willads Kriistoffersen på gården i Rygge.

- Aller mest var jeg redd for å ødelegge pappas barndomsminner., sier Anne Line.

Motiv

Willads Kristoffersen var ordinært medlem i formannskapet i Rygge ved krigens utbrudd. I 1943 skulle ny ordfører innsettes. Kristoffersen meldte seg til tjeneste, og meldte seg samtidig inn i NS.

Hva var motivet? Og hvilke andre gjerninger kan han vært ansvarlig for, som til sammen utgjorde grunnlaget for landssvikdommen? Det er blant spørsmålene Anne Line søker svar på.

– Noe av det som har fascinert meg mest, er alt jeg har fått vite om det som ikke ble en del av den offisielle fortellingen etter krigen. Det som ble skjøvet ut i skyggen, forteller Anne Line.

I podkasten setter hun sammen puslespillet gjennom samtaler med sin egen pappa, som vokste opp hos Willads Kristoffersen, intervjuer med historikere, og materiale fra historiske arkiver.

Rekordstort oppgjør

Serien har fått tittelen «Landssvikerne våre».

– Når jeg sier «våre», handler det om at dette ikke er én families historie. Det er en del av Norges kollektive arv, på samme måte som heltefortellingene er det, forklarer hun.

50 000 nordmenn ble dømt for landssvik. Det gjør på mange måter rettsoppgjøret i Norge til det mest omfattende i etterkrigens Europa.

Mye av dette kan tilskrives partiet Nasjonal Samlings eksistens, og det faktum at medlemskap ble ensbetydende med betegnelsen landssvik. Men fantes det likevel nyanseringer, grader av landssvik, og hva med rettssikkerheten til de tiltalte? Jussen var ny og uprøvd og rettsapparatet overbelastet.

– Dette er temaer som det historisk sett har vært problematisk å belyse, uten å havne i konflikt med krigens helter. Derfor er dommene fortsatt et mørkt kapittel i mange slektshistorier, 80 år senere. Jeg håper andre etterkommere vil lære noe av at vi åpner vår, sier Anne Line.

Landssvikerne våre

Alt om hva Anne Line fant ut om familiens historie – og mer om landssvikeroppgjøret i Norge hører du i podkastserien, over tre episoder. Skann QR-koden for å komme til artikkelen hvor episodene ligger. Der kan du lytte fra mobilen. Alternativt: søk opp serien i Spotify. Prosjektet er laget med støtte fra Fritt Ord.