Dette har ost og harde dop til felles
Ost pÄvirker hjernen pÄ samme mÄte som harde dop, og dette er ogsÄ grunnen til at det ofte blir et pizzastykke eller to for mange.
Har du noen gang lurt pĂ„ hvorfor det er sĂ„ vanskelig Ă„ stoppe etter Ă©n pizzabit â eller hvorfor toast med smeltet ost smaker «litt for godt»? Svaret ligger i hjernen din. Forskning viser at ost pĂ„virker hjernens belĂžnningssystem pĂ„ en mĂ„te som ligner pĂ„virkningen vĂ„r pĂ„ harde rusmidler. Ost setter i gang belĂžnningssystemet HovedĂ„rsaken? Ost inneholder kasein â et stoff som finnes i alle meieriprodukter, og som kan aktivere hjernens opioidreseptorer â de samme reseptorene som forbindes med avhengighet, skriver engelske The Independent. â Alle sĂ„kalte belĂžnninger aktiverer hjernens belĂžnningssystem. SĂ„ du kan si at ost og harde dop faktisk aktiverer de samme omrĂ„dene i hjernen, sier Siri Leknes, hjerneforsker og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Les ogsĂ„: Typisk julemat-tabbe: â Det frarĂ„der vi pĂ„ det sterkeste Noe hjernen vil lĂŠre mer om â Det innebĂŠrer at hjernen markerer dette som noe vi har lyst til Ă„ lĂŠre om, fordi det potensielt har en positiv effekt pĂ„ oss. Ost er fullt av kalorier, salt og deilig smak, sĂ„ det er jo en ting vi har lyst pĂ„, legger merke til og derfor vil lĂŠre mer om. IfĂžlge hjerneforskeren virker mange rusmidler delvis pĂ„ samme mĂ„te. â AltsĂ„ ved at de pĂ„virker mange av de samme reseptorsystemene i hjernen, men dette gjelder ikke bare dop, men alle ting som vi kan se pĂ„ som belĂžnnende. Ikke enestĂ„ende for mennesker Professoren fra UiO mener det kan vĂŠre litt fint Ă„ tenke pĂ„ ting som trigger belĂžnningssystemet, for de kan vĂŠre sĂ„ mangt. â Dette har man jo forsket mye pĂ„. Et eksempel kan vĂŠre det Ă„ se noen andres smilende ansikt, men ogsĂ„ detĂ„ ha en hyggelig interaksjon med bussjĂ„fĂžren eller noen i kassen kan aktivere belĂžnningssystemet. Andre eksempler Leknes gir er en god treningsĂžkt, et bad i fjorden nĂ„r du er skikkelig varm en sommerdag. â Eller Ă„ spise sjokolade, det fungerer i alle fall for meg. Alle disse hverdagsgledene, eller sjeldne gledene, aktiverer belĂžnningssystemet. â Alle dyr som kan lĂŠre har dette. Selv bananfluer. De mĂ„ ogsĂ„ lĂŠre seg Ă„ oppsĂžke ting som enten er trygge eller behagelige, og Ă„ holde seg borte fra det som er farlig. Leknes mener Ă„ huske at ost har mye av bĂ„de fett og melkesukker. â Det er ikke sĂ„ mange matvarer i naturen som er hĂžye pĂ„ begge de to tingene, og ofte reagerer vi sterkt pĂ„ de som har bĂ„de mye sukker og fett, altsĂ„ hĂžykalorimat. Jeg vil tro ost gĂ„r inn under den kategorien, i likhet med sjokoladen for eksempel. Les ogsĂ„: Oppskrift pĂ„ hjemmelaget og sunn ovnsbakt granola. Hjernen lagrer minnet Leknes forklarer at alle opplevelsene vĂ„re, alt vi merker og ikke merker, kommer fra hjernen. â NĂ„r du spiser ost vil du fĂ„ en positiv opplevelse i form av at det smaker godt, ogsĂ„ merker hjernen seg dette og lagrer minner slik at du kan huske Ă„ spise ost en annen gang. I tillegg fĂ„r du kanskje en et ekstra motivasjonsbost slik at du kanskje spiser litt mer ost enn du trengte. Noen er mer motivert av mat IfĂžlge Leknes er noen av oss mer motivert av mat. â Det finnes genvarianter som gjĂžr at man er ekstra motivert av mat. Et eksempel er golden retrievere, og det er en av grunnene til at de fungerer sĂ„ fint som ledsagerhunder. Dette er fordi de motiveres av mat som belĂžnning. Dette gjelder ogsĂ„ mennesker. Personlig sĂ„ er jeg veldig motivert av mat for eksempel. Jeg bruker mye av livet mitt pĂ„ Ă„ tenke pĂ„ ost, sier hun lattermildt. â Det er veldig mange skjulte prosesser i hjernen, og det er egentlig bare en liten del av hjernen vi egentlig har tilgang til, avslutter forskeren. Les ogsĂ„: Denne kombinasjonen kan gi mer tap av fett â uten at du mister muskler