Herold

Vaksdalsmannen ble jaktet på av nazistene i fem år, men den virkelige stillheten senket seg først etter krigen.

(BERGENSAVISEN): Peder Furubotn, en av Norges mest markante, gåtefulle og kontroversielle politiske skikkelser, ble som generalsekretær i NKP offer for en brutal taushet som varte livet ut.

I høst er det 50 år siden Peder Furubotn (1890-1975) stilnet for godt.

Glødende engasjement

Fra møbelsnekker i Bergen til NKPs generalsekretær, levde Furubotn et liv preget av glødende engasjement og brutal forfølgelse – en kamp som kulminerte i en ettertid som nektet ham en stemme.

Torgrim Titlestad, historiker og pensjonert professor, har som få andre fått dykke ned i Furubotns etterlatte arkiver.

Åtte år med samtaler med «gubben», som han ble kalt, har formet et bilde av en mann med en sjelden indre ro, forent med et brennende politisk engasjement.

Et gammelt lydopptak fanger essensen av Furubotns lidenskap: En rolig refleksjon over sitt politiske liv som plutselig eksploderer i et brøl:

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=4c00a20e-099d-46b5-bc8f-1a922b560fddπ=781a719e-97ad-443a-92b8-84248704049e&audio=true

«Ingen i Gamle Mor Norge har vært i stand å stenge for våre liv. Den kraft finnes ikke i verden!!»

Et utbrudd som for oss i dag kan virke voldsomt, men som for Titlestad vitner om en tradisjon av fagforeningsledere fra tidlig 1900-tall, en tid preget av urokkelig overbevisning.

– Det var slik disse gamle fagforeningslederne var og fremsto rundt 1920-tallet, sier Titlestad til BA.

Heidra Peder Furubotn med minnestøtte

Mørkt kapittel i Moskva

Furubotns politiske reise startet i Bergen, etter at han som 14-åring forlot Sogn.

Fra møbelsnekkerbenken ble han en drivende kraft i fagorganisasjonen og Bergens Arbeiderparti. Han omfavnet Komintern-linjen i Arbeiderpartiet, men den politiske arenaen var nådeløs.

I 1923 tapte han kampen om partisekretær-vervet i Arbeiderpartiet med kun to stemmer mot Einar Gerhardsen.

Perioden 1929-1938 brakte ham til Moskva, et mørkt kapittel under Stalins utrenskninger. Der levde han som en detronisert kommunistfører, stilt for det mektige Tribunalet anklaget for «uhyrlige forbrytelser».

Mirakuløst nok unnslapp han med livet i behold, men beskjeden fra Moskva var klar: Ingen ledende stilling ved retur. Likevel, i en illegal konferanse i 1941/42, ble Furubotn valgt til NKPs sekretær.

Motstandsmannen Norge glemte

Under krigen utmerket Furubotn seg som en uredd leder av en partisanlignende motstandsbevegelse fra illegale baser i Valdres og Hemsedal.

Han ledet en rekke dristige aksjoner mot okkupasjonsmakten, men hans handlinger opererte ikke sjelden i strid med den regulære Hjemmefront-ledelsen.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=434355

Titlestads egen far, Samuel, som var Ap-mann, ble «gubben»s etterretningssjef og støttet Furubotns kamp.

– Furubotn ble utsatt for en fem år lang klappjakt fra tyskerne, og jeg vil betrakte ham som Norges største motstandsmann, sier Torgrim Titlestad.

Trass i hans kamp mot nazistene er han nærmest ikke omtalt i historiske verk i etterkrigstiden.

Han ble utsatt for bakvaskelse og løgn av ledende arbeiderparti-folk, og også innen NKP, AKP (ml) og andre ekstreme venstreretninger, ifølge professoren.

Stor interesse for krigshistorie og Peder Furubotn

Et liv i opposisjon

Eksklusjonen fra kommunistpartiet i 1949 markerte ikke slutten på Furubotns politiske engasjement. Han tok et tydelig standpunkt mot Sovjetunionens invasjoner i Ungarn og Tsjekkoslovakia.

I et sjeldent offentlig foredrag i Bergen i 1956, leverte han en knusende kritikk: «Den beste gave Sovjetunionen kunne gi Norge, var å tale sant».

Et av argumentene mot Furubotn var at han førte en nasjonalistisk linje - det vil si et brudd med leninismen-stalinismen.

I dag ligger grunnlaget for en ny forståelse av Furubotn i Arbeiderbevegelsens arkiver. Hans omfattende arkiv er åpnet for forskning.

Gjennom dette materialet har Torgrim Titlestad avdekket detaljerte rapporter om den indre striden i NKP, en strid som skilte seg markant fra utviklingen i andre europeiske kommunistpartier.

Til tross for den brutale behandlingen han ble utsatt for, var Furubotn ikke preget av bitterhet.

– Han hadde ingen hevntrang. Jeg ble forbauset over hans normalitet, sier Titlestad til BA.

Peder Furubotns historie er en påminnelse om hvordan politisk makt kan knuse individer, og hvordan ettermæler kan bli formet av taushet og unnlatelse.

Hans fem år i klappjakt fra nazistene ble etterfulgt av en lang periode hvor hans bidrag og hans stemme ble systematisk tiet ihjel.

– Det er på tide at Norge husker Peder Furubotn – ikke bare som en kontroversiell skikkelse, men som en mann som ofret alt i kampen for sine idealer, og som til slutt ble offer for den samme bevegelsen han viet sitt liv til, sier historikeren.

KILDER:

BA-arkiv NRKs radioarkiv (Nasjonalbiblioteket)DigitalarkivetNTB-arkivTidsskriftet Fri fagbevegelse (1980)Bøkene «Hvem var Peder Furubotn?», Titlestad/Helliesen«Peder Furubotn Stalin midt imot», Titlestad