Fosterhjemskrisen - barna kan ikke vente mer
Plus
Barn venter i beredskapshjem i mange mĂ„neder og inntil flere Ă„r fordi det ikke finnes fosterhjem Ă„ flytte til. NĂ„ er systemet i ferd med Ă„ kollapse. Skal vi lĂžse fosterhjemskrisen, mĂ„ samfunnet slutte Ă„ behandle fosterhjemsoppdrag som veldedighet â og begynne Ă„ se det som en jobb.
Vi har lest det mange ganger: Det er fosterhjemskrise i Norge. Det skrives om mangel pĂ„ fosterhjem og institusjonsplasser. Noen barn blir til og med plassert pĂ„ glattcelle fordi det ikke finnes et ledig sted Ă„ sove.Men visste du at det ogsĂ„ er mangel pĂ„ beredskapshjem?Et beredskapshjem tar imot barn pĂ„ kort varsel â barn som plutselig stĂ„r uten trygge voksne. Det kan vĂŠre fordi foreldre dĂžr, blir syke, fengslet eller pĂ„ andre mĂ„ter ute av stand til Ă„ ta vare pĂ„ barna sine. Disse barna trenger voksne som kan Ă„pne dĂžren â og favnen â pĂ„ kort varsel. Voksne som kan ta vare pĂ„ dem til det er trygt Ă„ flytte hjem igjen, eller til det blir vedtatt at barnet skal bo i fosterhjem. I en normalsituasjon kan dette ta noen mĂ„neder eller inntil ett Ă„r.Men i dag har mangelen pĂ„ fosterhjem skapt en propp i systemet. Mange barn blir vĂŠrende i beredskapshjem i inntil flere Ă„r fordi det ikke finnes fosterhjem Ă„ flytte til. De lever i uvisshet. Hvordan kan et barn slĂ„ rot nĂ„r det ikke vet hvor det skal bo â eller hvem som skal ta vare pĂ„ det?Og nĂ„r alle beredskapshjem er fulle, hvor skal de neste barna i akutt fare plasseres?NĂ„r vi vet at hver krone som investeres i fosterhjem gir 11 kroner tilbake til samfunnet (ref. Menon-rapport-57-2023-Samfunnsokonomisk-verdi-av-fosterhjem-i-Norge) hvorfor brukes det da ikke mer pĂ„ Ă„ ta vare pĂ„ de kommunale fosterhjemmene?Folk vil hjelpe â men systemet stĂ„r i veienJeg tror ikke nordmenn er blitt kalde. Mange vil gjerne bli fosterforeldre, men lar vĂŠre. Hvorfor? Ikke pĂ„ grunn av barna, men fordi de har hĂžrt for mange historier om manglende stĂžtte og hjelp.Ă vĂŠre fosterhjem handler ikke om veldedighet. Det handler om Ă„ gi et barn som har opplevd svik og traumer trygghet, tid og kjĂŠrlighet. Det krever en voksen som er til stede â hele dĂžgnet. Kan vi forvente det av noen som mĂ„ stĂ„ i full jobb ved siden av?NĂ„r et barn bor i fosterhjem er det barnevernet som har overtatt omsorgen for barnet. Fosterforeldrene utfĂžrer oppdraget pĂ„ vegne av barneverntjenesten. Da er det barnevernets ansvar Ă„ legge tilrette for at fosterforeldrene kan mĂžte barnets behov, uten at det gĂ„r pĂ„ bekostning av andre behov i familien.PĂ„ 60-tallet kunne mĂždre vĂŠre hjemme og ta imot et ekstra barn i hjemmet mot en liten kompensasjon. I dag jobber de fleste foreldre fullt, levekostnadene har Ăžkt, og det er for de fleste ikke mulig Ă„ ta imot et fosterbarn uten Ăžkonomisk trygghet.Er det ikke pĂ„ tide Ă„ se pĂ„ fosterhjemsoppdrag som en fulltidsjobb, med mulighet for fleksible lĂžsninger, med utgangspunkt i barnets og familiens behov?Et samfunnsoppdrag â ikke veldedighetDet er vanlig at en av fosterforeldrene frikjĂžpes fra sitt ordinĂŠre arbeid det fĂžrste Ă„ret av en fosterhjemsplassering. FrikjĂžp betyr at barnevernstjenesten erstatter tapt arbeidsinntekt i den perioden en mĂ„ vĂŠre hjemme for Ă„ ta vare pĂ„ barnet. Som kompensasjon for selve fosterhjemsoppdraget fĂ„r fosterforeldre arbeidsgodtgjĂžring og utgiftsdekning etter faste satser.Noen tenker at man ikke kan bli glad i et fosterbarn hvis man fĂ„r betalt for oppdraget. Dette er en stor misoppfatning. Ingen blir fosterforeldre for pengenes skyld. ArbeidsgodtgjĂžringen en fĂ„r for Ă„ vĂŠre tilgjengelig 7 dager i uka, hele Ă„ret, for et barn som trenger omsorg hele dĂžgnet ligger pĂ„ rundt 10 000 kroner i mĂ„neden, et belĂžp tilsvarende 20 % stilling. Dette belĂžpet skal ogsĂ„ kompensere for tid brukt til mĂžter, veiledning, tilsynsbesĂžk og samvĂŠr. Hadde du tatt den jobben for pengenes skyld?Om lĂŠrere hadde hatt samme vilkĂ„r som fosterforeldre har i dag, hadde vi hatt en lĂŠrerkrise. NĂ„ stĂ„r vi midt i en fosterhjemskrise. Men den kan lĂžses â hvis vi vil.Fosterhjemsomsorgen mĂ„ tilpasses dagens samfunn. Mange barn i fosterhjem trenger tett oppfĂžlging, ro og en trygg voksen som er der bĂ„de fĂžr og etter skoletid. En voksen som tĂ„ler de store fĂžlelsene, og som har overskudd til Ă„ skape gode dager.Ă se et barn falle til ro og bli trygg er noe av det stĂžrste en kan oppleve som fosterhjem og beredskapshjem. Det kan ikke mĂ„les i penger. Men det koster. Det koster at du gir hele deg, hele dĂžgnet, hver dag hele Ă„ret.Fosterhjemsoppdraget er ikke veldedighet â det er en jobb med et stort samfunnsoppdrag. Det Ă„ gi fosterforeldre trygg Ăžkonomi handler ikke om Ă„ betale for kjĂŠrlighet, men om Ă„ frigjĂžre energi til det som betyr mest: barnet.Barna kan ikke vente
Vi mÄ ta vare pÄ dem som tar vare pÄ barna.
At frikjĂžpte fosterforeldre nĂ„ fĂ„r pensjonspoeng som andre arbeidstakere, er et steg i riktig retning. Men frikjĂžp vurderes fortsatt Ă„r for Ă„r, og mange fosterhjem lever med usikkerhet. Noen fĂžler seg presset tilbake i jobb. Mange fĂ„r ikke den avlastningen og hjelpen de trenger. Noen gir opp. Barna mĂ„ flytte igjen â og sirkelen fortsetter.Hva koster det egentlig samfunnet Ă„ la barn vente?Og hva koster det barna â menneskelig â Ă„ aldri fĂ„ lande?Det mĂ„ investeres mer i de kommunale fosterhjemmene, og det mĂ„ skje nĂ„. Barna i beredskapshjemmene har allerede ventet lenge.De kan ikke vente mer.