Herold

Det skjærer i hjertet på byforsker Celine Motzfeldt Loades når gamle hus rives, trær hugges og vakre svaberg sprenges i fillebiter.

– Det er så mye bra med Nordstrand, det er derfor vi flyttet hit, sier byforsker Celine Motzfeldt Loades.

Det er fem år siden de pakket sammen og flyttet fra Briskeby. Opprinnelig er hun fra Tønsberg.

Nærheten til fjorden, småstedsidyll og gode oppvekstvilkår for barna, var noe av det som lokket med Nordstrand. Vekk fra byens larm og ståk til en grønn grend sør i Oslo.

Men samtidig har det skjedd mye i bydelen på de årene som bekymrer, sier hun. Flotte gamle hus som blir revet til fordel for ensartede firkantede hus med takterrasse. Bygget tett i tett for maks profitt. Det grønne forsvinner, eplehagene blir færre og grå av asfalt.

– Det har nok blitt for lønnsomt å bygge på Nordstrand.

Denne saken ble først publisert i oktober, men er hentet frem igjen.

Midt mellom blokker og nye boligprosjekter på Holtet, bor Catrine og samboeren i et gammelt hus: – Vi kommer nok til å bli her

Ekstremt på Sæter

Det er mange hensyn å ta når byer skal utvikles, sier Loades. Men de siste 25 årene har hovedfokuset i Oslo vært å bygge mange boliger, mener hun. Det har gått på bekostning av andre hensyn, som varierte bomiljøer med god kvalitet og bynatur, mener Loades, som er seniorforsker på By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) på OsloMet. Hun jobber blant annet med byutvikling, stedsutvikling og bærekraft.

– Oslo har behov for flere boliger, men det bør skje på en mer skånsom og nærtilpasset måte. Med fokus både på estetikk og arkitektur, og hvordan man skaper gode bomiljøer, sier hun.

Holtet har av flere blitt trukket frem som et skrekkens eksempel på hvordan eldre bomiljøer og flotte hus har blitt jevnet med jorden og erstattet av blokker. Ingen nye møteplasser eller grøntområder har foreløpig beriket området, slik det opprinnelig var planer om. Loades er enig i kritikken. Hun mener man på Holtet får en uheldig bit-for-bit-utbygging uten et helhetlig blikk og tilpasning til omgivelsene rundt.

– Og på Sæter synes jeg det er enda mer ekstremt, hvor store eneboligområder er blitt revet og nye blokker med få grøntområder kommer opp.

Loades understreker at grepet som er tatt på Sæter Torghar skapt mye liv og gjort området mer urbant.

– Men på et personlig plan synes jeg ikke leilighetskompleksene er spesielt innbydende, verken på Sæter eller Holtet.

Småbarnsfamilier blir presset ut

For mange er det opprivende å se gamle, fine hus bli revet, sier hun. I tillegg fører det til store klimautslipp.

– Det mest miljøvennlige er det som allerede er bygget.

Hun innrømmer at man må forvente en viss fortetting i en storby, men mener dette kan gjøres på lag med terreng og bebyggelse. Samtidig vil man kunne begrense klimautslipp og bevare biomangfold. Noe av det verste Loades ser er når flotte svaberg og naturtomter blir sprengt i fillebiter.

Hun er tilhenger av flere påbygg, ombygginger og seksjonering av allerede eksisterende boliger.

– Da vil man bruke mindre areal og det blir mye mer områdetilpasset.

I tillegg kan det bety at flere vil ha råd til å bo her. Fortettingen på Nordstrand bærer nemlig ikke preg av en utpreget boligsosial tankegang, mener Loades.

Ved å legge opp til dyre nybygg, skyter boligprisene i været.

– Ofte koster disse husene 17–18 millioner kroner, hvem har råd til dette? Det blir en veldig sosialt homogen bydel.

En løsning kan være flere rekkehus og flermannsboliger med gode uteområder og lysforhold, fremfor blokker og eneboliger, sier hun. Det vil kunne bety at flere småbarnsfamilier får mulighet til å etablere seg på Nordstrand, og samtidig få bedre boforhold.

Natursorg

Forskeren forteller om større fokus på nærnatur i senere års forskning. Ifølge Loades er det gjort målinger som beregner at 6 prosent av vegetasjonen i Oslo er redusert bare i perioden 2017–2021. De reelle tallene frykter hun er mye høyere, da det først er de senere årene man har begynt å måle.

– Vi undervurderer hvordan nedbygging av natur i boligområdene påvirker naturmangfold, dyr og mennesker.

Også i møte med klimaendringene med mer styrtregn og hetebølger, blir grøntområdene stadig viktigere, påpeker hun.

Hun forteller at folk opplever en natursorg når trær og grøntområder rundt seg fjernes. De aller fleste er ikke ute i marka i hverdagslivet på Nordstrand, påpeker hun.

– Da er det ekstra viktig med natur der man bor.

Hun trekker frem Midtåsen, der flere har kjempet med nebb og klør mot omfattende utbyggingsplaner som truer nærskogen. Et annet eksempel er trefellingen i Langbølgen, sier hun. Her måtte flere trær langs fortauet bøte med livet til fordel for ny sykkelvei.

– Det var helt unødvendig, for det var en bred vei hvor man fint kunne ha anlagt sykkelstier uten å måtte kutte ned de trærne.

Fargeløst og trist

Ikke bare blir naturen erstattet med grått, også husene vi omgir oss med blir gråere, sier Loades.

– Det er mye triste farger.

Likevel er hun optimistisk til at farger vil komme mer og mer også her i Norge, slik man ser i andre land. Selv ble hun inspirert av fargene på det nye boligprosjektet i Raschs vei på Karlsrud, hvor husene er malt i grønt, gult og rødt. Et godt eksempel på at det også er mulig å bygge nytt og godt, mener forskeren.

– Vi har selv malt huset vårt grønt, smiler hun.

Hun mener debatten rundt arkitektur har blitt litt forenklet, ofte redusert til hva som er stygt og pent. Tradisjonell arkitektur mot det moderne. Arkitekturopprøret handler om mye mer, sier hun. Det handler om hvordan man skaper gode, menneskevennlige og innbydende bomiljøer og trivsel.

Fortettingen hittil har vært ensrettet og utbyggerstyrt, mener Loades.

– Man lytter ikke til hva folk ønsker. Det fører til en følelse av avmakt.

Gode innspill fra lokalbefolkningen, blir gjerne møtt med ett argument som trumfer alt, sier hun: Oslo trenger flere boliger.

Likevel er det ikke et godt argument for å ødelegge boligområder, mener hun. For det finnes gode eksempler på fortetting, der både farger, grøntområder og arkitektur harmonerer og gir god kvalitet. Loades mener kommunen må stille strengere krav til utbyggerne.

– Vi må tenke annerledes.

Byrådet ønsker en mer fargerik hovedstad – lanserer fargeveileder

Dagny Thurmann-Moe (40) med krass kritikk av byutviklingen: – Det blir bare mer og mer pregløst på Nordstrand

Debatten om Nordstrands identitet: – Firkantede kasser bare settes ned i villastrøk uten hensyn til omkringliggende boliger, sier lokalpolitiker Catrine Vold (V)

– Må ikke være slik at kun folk som selger sin villa i Solveien har råd til å kjøpe leilighet på Holtet eller Sæter

Tungrodd byråkrati gjør Nordstrand kommunegrått, mener lokalpolitiker Lars Petter Solås (Frp)

Lokalhistoriker og fargeekspert: Derfor er Lambertseter en vellykket drabantby