Fakta har makta
Skal du fÄ ungene bort fra skjermen, har jeg et rÄd: Les en faktabok hÞyt.
Empirien fikk fotfeste i en bursdag hvor vi hadde tatt med alle yngstemanns lekekamerater hjem fra barnehagen. Barna var slitne etter en lang dag, og hadde fÄtt servert godteri, gelé og kake.
En ungeflokk, lave pÄ energi og hÞye pÄ sukker, var i utgangspunktet oppskriften pÄ en ettermiddag fra helvete.
â Du kan sette deg her, sa jeg og pekte pĂ„ godstolen. â Og her, og der, og hvis dere setter dere litt sammen, sĂ„ blir det plass til alle.
Og sÄ leste jeg. HÞyt. Og ungene satt lyttende, leende og undrende, og hÞrte pÄ historier fra virkeligheten. Da barna ble hentet to timer senere og foreldrene, med flakkende blikk og nervÞs stemme, spurte om det hadde gÄtt bra, kunne jeg ikke annet enn Ä Þnske dem velkommen igjen neste Är.
«Kanskje oppdager de at virkeligheten er det stÞrste eventyret.»
Feilinformasjonens tid
Vi har fortsatt Ä lese hÞyt for barna. HÞytlesningen samler og tilgir etter en ettermiddag med kaos. NÄr 5.-klassingen sloss med bokstavene er det Ä bli lest hÞyt for et fint alternativ, og det bidrar til at han ikke hater lesing per se. Ofte inviterer lesestundene ogsÄ til gode diskusjoner og samtaler om det som skjer i verden rundt oss.
I hÞst var jeg en del av et formidlingsopplegg pÄ Litteraturhuset i Oslo for tredje- og fjerdeklassinger fra indre by. Jeg fortalte om isbjÞrninnbrudd pÄ hytta, om mikroplast i magene pÄ sjÞfugl og om isgrotter, storslÄtte som katedraler og i fare for Ä smelte bort neste sommer. Etter foredraget kom flere barn bort og lurte pÄ om alt dette var sant. Stemte virkelig informasjonen jeg hadde servert dem de siste 20 minuttene? Min fÞrste tanke var: kudos for kildekritikk!
Min andre tanke var at i lys av Snapchats nye KI-verktÞy, som kan manipulere virkeligheten pÄ et blunk, sÄ var det ikke rart at 9-Äringene syntes det var litt vilt og noksÄ uvanlig med en isbjÞrn pÄ kjÞkkenet.
«HÞytlesningen samler og tilgir etter en ettermiddag med kaos.»
Men kanskje desto viktigere Ă„ innprente fra tidlig av, at veldig mye faktisk er sant. Vi er raske til Ă„ la barna dykke ned i magiske universer, men glemmer det faktum at barn er enormt nysgjerrige.
De vil vite hvordan ting fungerer, hva som skjer i kroppen, hvordan vi kan redde planeten, og hva som har skjedd siden dinosaurene trampet rundt. I barnas sÞken etter svar er faktabÞker sentrale. Det som gis ut av sakprosa i dag er noe helt annet enn min egen barndoms store leksika, hvis hovedformÄl var Ä presse blomster (Det er ikke lov Ä plukke blomster pÄ Svalbard). FaktabÞker for barn kan vÊre vidunderlige oppslagsverk, som ved hjelp av flinke illustratÞrer bygger forstÄelse, nysgjerrighet og kritisk tenkning.
«FaktabÞker for barn kan vÊre vidunderlige oppslagsverk.»
I samlet flokk
Men for at disse bÞkene skal fÄ synligheten de fortjener, mÄ vi lÄne, kjÞpe og anmelde dem.
Det vil ikke bare hjelpe barna med Ä finne bÞker som passer for dem, men ogsÄ inspirere forfattere og forlag til Ä satse pÄ sjangeren.
Maria Philippa Rossi
Og akkurat her mĂ„ mediene vende blikket â ikke innover â men ytterligere utover. For det som anmeldes i norske medier viser pĂ„ ingen mĂ„te bredden i norsk litteratur. Selv ikke nominasjon til en av landets mest anerkjente litteraturpriser gir sakprosabĂžker for barn innpass hos de store mediehusene.
Til inspirasjon bestemte Samtiden seg i Är for Ä anmelde alle romandebutanter, til tross for at det ikke gÄr rundt Þkonomisk. Altinget har fÄtt stÞtte fra Fritt Ord til sakprosaanmeldelser, det gir hÄp. Tiden vil vise om det gir bredde.
Bokbransjetidsskriftet Bok365 gikk forrige uke ut og hyllet sin egen satsing pÄ anmeldelser, og kunne ogsÄ melde om gode lesertall.
«Ungene satt lyttende, leende og undrende, og hÞrte pÄ historier fra virkeligheten.»
Likevel bruker de verdifull spalteplass pÄ Ä gi Kristian Valens selvbiografi en toer pÄ terningen, og Hvite striper, sorte fÄr, bokhÞstens vinner i bÄde omtale og rettssaker, en treer. Det er naturlig at ikke alle bÞker fÄr full score, men Ä fyre opp under kjendishysteriet, nÄr plassen tiltenkt anmeldelser er sÄ begrenset, er uheldig.
Et annet eksempel er Gunnar Kagge som i Aftenposten skriver at han sliter med Ä forstÄ hvorfor Danby Chois bok er utgitt. Mitt spÞrsmÄl er, hvorfor er den da anmeldt? OgsÄ NRK og Altinget gir boka terningkast tre. I stedet for Ä trille samme middelmÄdige karakter hadde leseren fÄtt mer ut av stÞrre bredde i anmeldelsene. Hva med Ä heller slippe mestertyver, steinknusere og astronauter til?
Det enkle er ofte det beste
Tilbake til kaoset som gjerne melder seg i barnefamilier. Mitt rÄd er bÄde enkelt og gratis: Dra pÄ biblioteket og lÄn en faktabok. Les den hÞyt for barna. Ikke som et ekstra stressmoment, men som en enkel og viktig tradisjon.
Hadde mediene anmeldt bredere hadde du visst at det finnes en faktabok for alle. Heldigvis kan bibliotekarene gi gode anbefalinger.
«Lesestundene inviterer til gode diskusjoner og samtaler om det som skjer i verden rundt oss.»
NÄr det sÄ koker som verst kan du dra krakken bortom glaset og begynne Ä lese hÞyt. Det er stor sjanse for at grÄten vil stilne, kaoset roe seg, og barna vil komme krypende opp i armkroken, ivrige etter Ä hÞre mer.
Og kanskje oppdager de med det at virkeligheten er det stĂžrste eventyret av dem alle.
Maria Philippa Rossi bor pÄ Svalbard og skriver faktabÞker og artikler. Hun tar ogsÄ enkelte lokale oppdrag pÄ frilansbasis for NRK.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.