Herold

Du har garantert hørt om omega-3. Men har du hørt om omega-11? Nå viser norske studier at fettet i silda har egenskaper som skiller seg tydelig fra annen fisk.

NAMDALEN: – Helt siden jeg var liten har jeg hørt fortellingene om at silda var sunn. Nå får vi anledning til å undersøke dette vitenskapelig, sier professor Oddrun Anita Gudbrandsen ved UiB.

Silda har vært en bærebjelke i norsk kosthold i generasjoner, og nå i desember står den på utallige frokostbord i Namdalen.

At fisk er sunt, er gammelt nytt. Men nå har forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) sett nærmere på hvorfor akkurat silda er så bra for oss.

Svaret kan ligge i en mindre kjent fettsyre.

Ukjent fettsyre

For generasjoner av nordmenn har silda vært livsnerven langs kysten – fattigmannskost, festmat, eksporteventyr og fast innslag på julebordet.

Mens laks og tran er kjent for omega-3, er sild og makrell spesielt rike på det som kalles omega-11. Dette er en gruppe fettsyrer som har fått lite oppmerksomhet – fram til nå.

I laboratoriet ved UiB har forskerne utført forsøk der rotter med fedme og høyt kolesterol fikk tilskudd av konsentrert sildolje. Resultatene vekker oppsikt.

– Når vi sammenlikner sildolje med vanlig omega-3-rik fiskeolje, ser vi at sildoljen gir en sterkere kolesterolsenkende effekt. I tillegg ser vi en mer uttalt betennelsesdempende effekt, sier Gudbrandsen.

Funnene utfordrer forestillinga om at «all fet fisk virker likt». Omega-11 finnes i store mengder i filet fra sild og makrell, men i langt mindre grad i oppdrettslaks og torsk.

Ingen mirakelkur

Forskerne har nå gått videre fra dyreforsøk til studier på mennesker. En studie der overvektige bergensere har fått tilskudd av sildolje er nylig avsluttet, og analysene pågår for fullt.

Gudbrandsen understreker at sild er mat, ikke medisin.

– Dette er ingen mirakelkur. Men sild er svært næringsrik mat, og fettsyrene kan bidra til bedre helse.

Dette viser sildestudiene

– Om julesilda er ekstra sunn eller ikke, kommer an på sukkerinnholdet i produktet. Men spiser du en sildefilet på rundt 150 gram, får du i deg en god dose, på rundt fire gram, av de helsebringende omega-11-fettsyrene, forklarer professoren.

Det betyr at du kan forsyne deg av sursilda med god samvittighet i jula.

Betydning for fiskerinæringa?

Lars Lovund, fagsjef for forskning og utvikling, mener resultatene samlet sett virker svært lovende.

– Vi har i dag en bred portefølje av FHF-finansierte prosjekter på omega-11 – fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse, via psoriasis og hud, til Alzheimers, sier fagsjefen, som legger til:

– Dette er kunnskap som kan få stor betydning både for vår og for hvordan vi utnytter hele fisken bedre, sier han.

For norsk sildenæring kan forskningen gi positive ringvirkninger.

– Ett tidligere studie har vist at det særlig er sild fra Nord-Atlanteren som inneholder de høyeste nivåene av omega-11-fettsyrer – noe som kan få betydning for norsk fiskerinæring i årene som kommer, avslutter Lovund.