For seksti år siden kostet TV-en mer enn ei årslønn
Plus
Synes du den siste 85-tommeren på stueveggen ble litt dyr? Vel, vel. De som kjøpte seg TV til jul i 1965 fikk virkelig merke at de hadde brukt penger.
Og mest sannsynlig merket de det hver måned i lang tid etter kjøpet.
Annonser for TV-er i Lofotposten i desember 1965, altså for 60 år siden, viser at du måtte ut med om lag 2.500 kroner, pluss antenne og eventuelt montering av den. Rett nok fantes det økonomiversjoner til rundt 2.000 kroner, men det er ikke usannsynlig at investeringen var så stor at folk lot det stå til og gikk for den mest fristende utgaven.
Kjører vi 2.500 kroner i 1965 gjennom Statistisk sentralbyrås inflasjonskalkulator, får vi den nette sum av 34.000 kroner i 2025.
Men det er langt fra hele bildet.
Det stopper ikke der, for folks kjøpekraft for seksti år siden var en helt annen. Blant annet måtte folk bruke en større andel av det de tjente på å kjøpe dagligvarer.
Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over gjennomsnittslønn fra år til strekker seg tilbake til 1970, og da var den gjennomsnittlige årslønna i Norge rett under 30.000 kroner. Tar vi høyde for at sekstitallet, ifølge SSB, var en periode med svært høy lønnsvekst, kan vi anta at 20.000 kroner var ei helt normal årslønn i 1965.
Med andre ord: Et TV-kjøp i 1965 handlet nok veldig mye om kreditt og avbetaling. Lesere som har levd en stund, husker nok godt at «Bokreditt» var løsningen når noe skulle fornyes i hjemmet.
– Bokreditt (opprinnelig Bruksbokreditt) var Norges første tilbyder av forbrukslån. Selskapet ble stiftet i 1942, og kom etter krigen bokstavelig talt til å finansiere framveksten av det nye forbrukersamfunnet. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde, skriver Lokalhistoriewiki om denne finansieringstilbyderen.
Når det gjelder lønnsveksten på sekstitallet, forteller SSB:
«Årene 1962–1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger i nasjonalregnskapet. Etter 1970 har reallønnsveksten variert mye. Den svakeste veksten finner vi på 1980-tallet. For hele 40-årsperioden under ett ble den gjennomsnittlige reallønnen per normalårsverk mer enn fordoblet.»
Det hører også med til historien at de som hadde TV for seksti år siden hadde adskillig færre timer med sending. Hovedregelen var klokka 18 til 23.