Herold

Julen er over, og det var mange ildsjeler i sving, både privat og offentlig, under parolen: Ingen skal sitte alene julaften.

Så kommer nyttårsaften. Da er tiden inne for fest og glede. Tradisjonen tro samles familie og venner til storslått feiring, både inne og ute. Men det blir flere og flere eldre i Bærum som feirer nyttår i ensomhet, med kun et kort besøk av hjemmesykepleien.

Kommunen har bestemt at syke og uføre eldre skal bli boende hjemme og få den hjelpen de trenger. Det er bare det at den hjelpen finnes ikke. Eksempelvis vindusvask én gang i året inngår ikke i disse tjenestene lenger.

Mange eldre ville nok ønske å bo i et bokollektiv sammen med andre og kunne feire nyttår i et fellesskap. Nå er de forunt å se nyttårsrakettene gjennom skitne vinduer eller krype under dyna.

Nylig demonstrerte en annen svak gruppe, støttet av ressurssterke foreldre, i Borggården utenfor rådhuset i Sandvika, mot nedskjæringene i tilbudet til utviklingshemmede. Denne gruppen blir nok hørt og på bekostning av hva?

Det er ingen som stiller opp i Borggården for de eldste i Bærum.

Jeg vil sitere fra et notat jeg nylig har fått fra en dame på 92 år:

Kjære K Jeg var flink til å uttrykke meg før, men ikke nå lenger. Mange skriver at Norge svikter oss eldre, men det er som å klage i løse lufta. Vi føler oss uønsket og er i en hjelpeløs situasjon. Hjemmehjelpen gjør så godt de kan, men språket gjør det ofte vanskelig, og de må haste til neste pasient før du får sagt det du ville. Vi burde klage til helseministeren om noen kunne organisere det.

En må huske på at mange eldre hører dårlig, og språkproblemer blir forverret av det. En skal ta seg i vare for å sette svake grupper opp mot hverandre, men en må ha i minne at mange av disse «uønskede eldre» har et langt yrkesliv bak seg, der de har tilført kommunen millioner i skattepenger, som har bidratt til den velferden mange har nytt godt av.

Nå er det et faktum, som det ikke snakkes om, at noen av disse velger å hjelpe til med å avslutte livet selv.

Etter oppfordring fra flere hold må jeg igjen spørre politikerne i Bærum hvorfor de legger ned omsorgsboligene i kommunen vår eller tar dem i bruk som sykehjem? Hvorfor er det ikke rom for små selvfinansierte små boenheter med deleie i fellesareal?

Det er mye enklere for hjemmesykepleien å ha pasientene samlet på ett sted. Dette funker godt i andre kommuner, hvorfor ikke i Bærum? Et samarbeid med privat utbygger må vel Bærum kommune få til, slik andre kommuner har gjort.

Budstikka hadde et intervju med helsearbeidere i Bærum i november. De har en slitsom jobb med å kjøre rundt, opptil fire ganger om dagen til én pasient. Ikke rart at helsearbeiderne blir frustrerte og slitne. De arbeider jo med klokka i hånden. Mye kostbar tid går bort i bilkø og om vinteren på glatte og ufremkommelige veier.

Biler forurenser, og parkeringsplassene til kommunen koster også penger. Som så mange ganger: Vinninga går bort i spinninga.

Noen eldre er heldige som har familie som stiller opp. Er du alene med dårlig førlighet og trenger hjelp til det meste, strekker ikke omsorgen fra kommunen til. Nå er det på tide at politikerne i Bærum tar til vettet og gjør en snuoperasjon. Få de eldste ut av ensomheten og inn et bofellesskap med likesinnede.

Sitat Hellberg

Bærekraftig velferd i Bærum

Nå har Bærum en unik mulighet

100-åringens bridgefest: – Vi er de kuleste