Herold

Noen foreldre er så farlige at de ikke kan få vite hvor barna deres bor.

Sara er en Fredrikstad-jente på 16 år.

Hun ønsker å leve et helt vanlig tenåringsliv, med kjæreste, venner og skole.

Men Sara har det ikke som andre jevnaldrende.

Det er ingen, bortsett fra politiet og barnevernet, som vet hvor hun bor.

Hun kan ikke være på sosiale medier og kan ikke si hvem hun er. Hun kan heller ikke fortelle hvor hun kommer fra.

Sara lever på kode 6, et annet sted i landet.

Sterke trusler

Kode 6 er et beskyttelsestiltak som betyr at man har «strengt fortrolig adresse», oftest omtalt som sperret adresse.

Bostedet er da fjernet fra alle offentlige registre, nettsider, dokumenter, lister og oversikter.

Ifølge Kripos er det rundt 450 personer i Norge som til enhver tid lever slik.

Det er som om man ikke eksisterer. Det er bare noen få autoriserte personer som har tilgang til adressen.

Den må ikke under noen omstendigheter gis ut til andre.

De som får kode 6, er nemlig utsatt for så sterke trusler at det er reell fare for liv og helse.

De kan bli alvorlig skadet, drept eller kidnappet hvis de blir funnet.

Søker hjelp

En dag banker Sara på døren til skolens helsesykepleier.

Hun er redd for at foreldrene skal sende henne tilbake til hjemlandet.

– De skal gifte meg bort, gråter Sara, som har norsk kjæreste.

– Jeg tror det kommer til å skje om noen dager.

Hun forteller også at faren slår henne.

Flyttes til skjult adresse

Barnevernet blir umiddelbart koblet inn.

De innkaller Saras foreldre til samtale, men de avviser påstandene om vold og tvangsekteskap.

Samtidig legger ikke moren og faren skjul på at de skammer seg over datteren.

De snakker om ære og viser liten forståelse for norsk kultur.

Barnevernet er bekymret. Etter drøfting med politiet beslutter de å akuttplassere Sara, ta henne ut av hjemmet.

De mener at hun er i så stor fare at hun ikke kan være med foreldrene.

16-åringen plasseres på det som kalles skjult adresse, kode 7.

Det er et mildere tiltak enn kode 6 og sperret adresse.

Selv om foreldrene ikke får vite hvor hun er, finnes hun fortsatt i folkeregisteret.

Det skal gå noen måneder før situasjonen blir så ille at Sara må gjemmes helt, på kode 6.

Vil ikke si antallet

Øst politidistrikt ønsker ikke å opplyse om hvor mange Fredrikstad-innbyggere som lever på kode 6.

Noen er voksne som har en voldelig partner, og bor på sperret adresse sammen med barna sine.

Andre kan være viktige vitner i alvorlige straffesaker som risikerer å bli utsatt for hevn.

Men det finnes også barn og ungdommer, som Sara, som må skjules for foreldrene sine.

Årsaken er som oftest æresrelatert vold, tvangsekteskap, sosial kontroll og kidnappingsfare.

Ifølge barnevernet i Fredrikstad er det i dag mellom tre og åtte barn under 18 år som bor på sperret adresse.

Av sikkerhetshensyn vil de ikke oppgi det nøyaktige antallet.

Skjult og sperret adresse

Risiko med mobil

Foreldrene til Sara blir anmeldt.

I avhør med andre slektninger fremkommer det at 16-åringen har blitt slått i lang tid.

Foreldrene mener at hun har uanstendig oppførsel, og de aksepterer ikke at hun har norsk kjæreste.

De aksepterer heller ikke at barnevernet har «tatt henne fra dem». De vil lete etter datteren.

Sara kan derfor ikke ha mobiltelefon der hun er plassert, fordi det øker risikoen for at foreldrene finner henne.

Men det blir vanskelig for tenåringsjenta. Hun skaffer en telefon på egen hånd og bruker den til sosiale medier.

Sara søker seg også mer og mer ut og oppholder seg på samme steder som andre fra familiens kultur.

Vanskelig for ungdom

– Å bo på sperret adresse krever mye av en ungdom, sier Torunn Sporsheim, fungerende leder av barnevernstjenesten i Fredrikstad.

– Selv om de er redde for konsekvensene av å bli funnet, så tar ungdomslivet dem. Det er ikke lett for ungdommer å forstå at de ikke kan ha mobil og ikke være på sosiale medier.

Skal sperret adresse fungere, må man nærmest forsvinne. Å leve på kode 6 oppleves derfor som begrensende og komplisert.

For det er ikke bare adressen som blir holdt hemmelig.

Sporsheim

Nytt navn, bryte kontakt

Man kan bli anbefalt å bytte navn. Man bør holde seg unna sosiale medier.

Kutte kontakt med familie, venner, nærmiljø og annet nettverk. Flytte og bytte barnehage og skole.

I tillegg kan det bli vanskelig å få nye venner og gå på fritidsaktiviteter, fordi man må være så forsiktig i alt man gjør.

– Sperret adresse er det største inngripende tiltaket man kan gjøre i et barns liv, erkjenner Torunn Sporsheim.

– Vi må hele tiden vurdere underveis om det er nødvendig eller ikke.

Konsekvenser

Press fra slekt og nettverk

Barnevernet jobber tett med foreldrene til Sara, for å vurdere om hun kan flytte hjem igjen.

For selv i saker med alvorlig omsorgssvikt er det en klar oppfatning i Norge om at barn bør bo med sine egne foreldre.

Tiltak, støtte og oppfølging fra barnevernet kan gjøre det mulig å få til endringer.

Men i samtalene fortsetter foreldrene til Sara å snakke om skam og ære. De åpner seg mer og sier at slekten i hjemlandet også presser på.

Barnevernet får vite at en fetter og andre i familien kjører rundt etter Sara.

Og de som tilhører deres nettverk i andre byer, har fått beskjed om å være på vakt.

Noen oppsøker barnevernets kontor på Wilbergjordet. De oppfører seg truende og sier at de vil gjøre alt for å få Sara tilbake.

At hun er blitt plassert utenfor hjemmet av barnevernet, oppleves som et tillegg til den skammen foreldrene allerede føler ved at hun har norsk kjæreste.

Æresvold, sosial kontroll og tvangsekteskap

Et frivillig tiltak

I de aller fleste tilfellene er det politiet som avgjør om noen skal bo på sperret adresse.

Men i saker der barnevernet er involvert, er det de som tar avgjørelsen, gjennom barneverns- og helsenemnda.

Det er frivillig å bo på sperret adresse. Ingen kan holdes skjult mot sin vilje.

– Vi gjør alltid våre sikkerhetsvurderinger sammen med politiet, forteller Torunn Sporsheim i barnevernstjenesten.

– Vi er ofte litt mindre bekymret enn dem, fordi vi sitter med større helhet i sakene og snakker med alle parter. Men det hender jo at vi må snu i saker som vi først ikke trodde var så alvorlige. Behovet for sperret adresse kan komme plutselig.

– Kan bli drept

Alt endres veldig fort når Sara drapstrusler på mobilen sin.

De kommer fra foreldrene, via andre familiemedlemmer.

Det store nettverket har hjulpet moren og faren, så de har klart å spore opp nummeret hennes.

Både politiet og barnevernet mener at det nå er stor fare for at de skal finne Sara, at skjult adresse ikke lenger beskytter nok.

De mener at hun kan bli skadet eller drept.

Sara er redd.

Barnevernet tar en rask beslutning om at 16-åringen må flyttes, og nå må hun få sperret adresse.

Sara forsvinner dermed fra offentlige registre. Hun får kode 6.

Det kan også hende at hun må hete noe annet.

For det er ingen som kan få vite hvor Sara er.

Kilder: Barnevernstjenesten i Fredrikstad kommune, Krisesentersekretariatet og Kripos/politiet

FB informerer