Herold

Etter en høst preget av knallharde forhandlinger om statsbudsjettet, bytter Tuva Moflag ut politisk dragkamp med myke joggedresser og pinnekjøtt.

For Tuva Moflag fra Langhus handler ikke julen om ett enkeltstående minne, men om en følelse som sitter i ryggmargen.

Det er følelsen av barndommens storfamilie samlet rundt bordet, og gleden over besteforeldre som tok turen helt fra Nord-Norge – et besøk som alltid var ekstra kjært fordi savnet var så stort ellers i året.

Selv om hun er vokst opp med den østnorske ribba, har ekteskapet ført med seg nye tradisjoner på tallerkenen.

– Jeg har giftet meg til pinnekjøtt. Det var litt av en overgang i starten, men nå har jeg blitt veldig glad i det, forteller hun.

Årets julemiddag har dessuten en helt spesiell historie; kjøttet er sendt direkte fra familiens sommerøy på Helgeland.

Det var nettopp her julemagien ble gjenopprettet i fjor, da familien feiret både jul og morens 80-årsdag i hennes barndomshjem.

En pustepause med Sinatra og Die Hard

Etter en hektisk politisk høst, ser Moflag frem til en tid der verden går litt saktere.

Når julestemningen skal senke seg i stua, er det Frank Sinatras fløyelsmyke stemme som gjelder.

– Sinatra gir meg ordentlig julestemning og minner om en tid da verden kanskje hadde et litt lavere tempo, sier hun.

Når roen først har lagt seg, står filmklassikerne for tur.

Hun forsøker trofast å kjempe seg gjennom den kulturelle julekatalogen, der alt fra den romantiske Love Actually til den mer eksplosive Die Hard har sin naturlige plass.

Og når filmene ruller over skjermen, skjer det helst i en splitter ny joggedress.

– Følelsen av en ubrukt joggedress som er myk på innsiden, det gir meg den ordentlige romjulsfølelsen. Late morgener i nye koseklær er den beste måten å nyte fridagene på.

Fra forhandlingsbordet til festbordet

Det har vært en kontrastfylt tid for Moflag.

Som leder for forhandlingene om statsbudsjettet, har hun lagt bak seg en periode preget av hardt arbeid og krevende avveininger mellom fem ulike partier.

– Det har vært arbeidsomt og utfordrende, men samtidig utrolig gøy og givende å komme i mål. Det er krevende å få fem partier til å bli enige når man i utgangspunktet står langt fra hverandre, men da gjelder det å lete etter det som forener oss.

Hun legger ikke skjul på at det er en stor lettelse når de siste brikkene faller på plass:

– Det morsomste er å bli ferdige – og å kunne ta seg en god fest etterpå!

Et ønske om stabilitet

Selv om hun snart skal sette seg til bords med sine aller nærmeste – og senere kanskje takke ja til en invitasjon fra «nesten-Follo-væring» Jens Stoltenberg på Svartskog – er tankene hennes også rettet mot det store bildet.

Hennes juleønske for verden er preget av alvoret som preger vår tid.

– Jeg ønsker meg en fredfull og stabil verden, der vi samler oss om å løse de store problemene fremfor å skape nye, avslutter hun.