Herold

– Frivillighet er selve nøkkelen i utprøvingen av nye arbeidstidsordninger. Men frivillighet er ikke tilstrekkelig, skriver Gaute Storås, HR-direktør Sykehuset Østfold.

For en tid tilbake hadde denne avisen en artikkel om at sykehuset nå tester ut langvakter. I tillegg har det i lengre tid vært praktisert såkalt ønsketurnus ved enkelte enheter.

Dette er gode tiltak på vei mot større fleksibilitet for medarbeiderne ved sykehuset. Men er det tilstrekkelig for å møte forventningene til fremtidens helsearbeidere? Sannsynligvis ikke.

Derfor må vi ha fokus på å prøve ut flere, nye løsninger nå. For å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse fremover. Ikke bare ved Sykehuset Østfold, men i hele helsesektoren.

Vi må bruke teknologi og organisering

Når vi snakker om det fleksible arbeidslivet, snakker vi ofte om muligheten for å jobbe mer uavhengig av både tid og sted. For de aller fleste medarbeiderne ved sykehuset vil nok arbeidets art kreve fysisk oppmøte på en av sykehusets lokasjoner, men der det er mulig skal sykehuset legge til rette for å utnytte dette potensialet ved hjelp av teknologi og organisering.

Der sykehuset imidlertid har et enda større potensial er å legge til rette for større fleksibilitet når det gjelder arbeidstidsordninger.

På et sykehus er medarbeidere på jobb hver eneste time i året, og sykehuset har faktisk mulighet for å tilby turnuser med arbeidstid 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager i året.

– Det må bli attraktivt å bo i Sarpsborg

Innenfor disse rammene bør den enkelte medarbeider ha større mulighet for å finne passende arbeidstider enn i virksomheter med kun dagarbeid.

Frivillighet er ikke nok

Tradisjonelt har virksomheter med kontinuerlig døgndrift ganske rigide skiftordninger med lite mulighet for å tilpasse arbeidstidene slik at medarbeiderne kan få hjelp med å finne balansen mellom jobb og fritid på en bedre måte. Det både kan og bør vi gjøre noe med.

Å delta i å teste ut langvakter er frivillig. Dette er en nødvendig forutsetning både fra ledelsen og tillitsvalgtes side. Ikke minst fordi en av de sentrale gevinstene ved langvakter er å gi medarbeiderne en alternativ arbeidstidsordning, som kanskje passer bedre for noen og ikke for andre. Frivillighet er selve nøkkelen i utprøvingen av nye arbeidstidsordninger. Men frivillighet er ikke tilstrekkelig.

Partene sentralt må finne løsninger

Ansatte og tillitsvalgtes medvirkning og deltagelse i utarbeidelse av nye måter å planlegge arbeidstiden på vil være helt avgjørende. Det vil kreve at vi sammen evner å tenke nytt rundt den delen av lov- og avtaleverk som omhandler arbeidstid.

Partene vil måtte utfordre tradisjonelle oppfatninger om fordelingen av opparbeidede arbeidstakerrettigheter, blant annet ulike ulempetillegg.

Østfoldingene er blant de beste i klassen til å møte til sykehustime: – Det hjelper oss veldig

En bør se på dagens lov- og avtaleverk som omhandler overtid og godtgjøring for overtid. Dette vil bli noe av det mest krevende, men både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden må gi noe, for å få noe.

Dagens utprøving av langvakter er innenfor det partene kan avtale lokalt. Dersom vi skal komme videre, må også partene i arbeidslivet sentralt komme sammen og finne løsninger for fremtiden. Dette arbeidet må gjøres gjennom de årlige overenskomstrevisjonene.

Må håndtere større kompleksitet

Samtidig som det jobbes med å tilpasse lov- og avtaleverk til et mer fleksibelt arbeidsliv, må arbeidsgiversiden få på plass digitale løsninger for å kunne håndtere en større kompleksitet i skiftplanleggingen. Det kreves løsninger som kan håndtere større variasjon i sammensetningen av skift og ønsker, og samtidig håndtere en rettferdig fordeling av ønsker og byrder i en skiftplan.

Det må være digitale løsninger som er transparente og der medarbeidere forstår grunnlaget for de endelige arbeidsplanene.

Det haster!

Fra arbeidsgivers side skal vi jobbe med å utvikle digitale løsninger som kan håndtere det fleksible arbeidslivet, men vi er avhengige av at partene sentralt prioriterer dette arbeidet i de kommende overenskomstforhandlingene.

Dersom vi nå ikke starter arbeidet med å utvikle et rammeverk som kan ta inn i seg arbeidstagernes behov for fleksibilitet og arbeidsgivernes behov for å tiltrekke seg kompetanse, så kommer sykehusene og sannsynligvis større deler av helsesektoren til å havne på etterskudd i jakten på kritisk kompetanse