Herold

Hun vokste opp med rus og vold, men fant fellesskap i byen. Nå vil hun gi det videre.

Årets trondhjemmer 2025 vignett

– Jeg gikk ofte og tenkte at jeg skulle ønske jeg hadde en annen mamma. Jeg ville ikke leve mer. Jeg ville dø.

I år har flere fått øynene opp for Lotte Hoel gjennom deltakelsen i realityprogrammet Spillet. I etterkant har hun fortalt åpent om en tøff oppvekst i Trondheim preget av morens rusmisbruk, psykisk og fysisk vold og seksuelt misbruk – en historie som har rørt mange.

Nå er Hoel nominert til prisen «Årets trondhjemmer» av Nidaros.

Dette er «Årets trondhjemmer»

– Satt ut

Da hun fikk vite om nominasjonen, ble hun både overrasket og glad.

– Jeg ble litt satt ut, for å være ærlig. Jeg ble så tatt på senga. Men veldig, veldig hyggelig. Jeg setter pris på det, sier hun.

Hun sier hun tar imot nominasjonen med stor respekt.

– Kanskje jeg gjør noe riktig overfor trøndere da, eller noe sånn. For jeg er jo en trønder med stor T, og det legger jeg jo ikke skjul på heller, sier Hoel.

– Jeg var bare et uskyldig lite barn

Den dag i dag prøver hun å holde seg unna stedet, fordi hun fortsatt får vondt av alle minnene.

– Det var der det var utrygt, og det var der det var vold. Det var der alt det svarte og mørke foregikk, sier hun.

Lotte beskriver en hverdag preget av mye rus, fester og fremmede mennesker i hjemmet. Hun forteller at politiet kom på razzia jevnlig, og at hun som barn ble dratt inn i situasjoner hun ikke skulle vært en del av.

Fort merket Lotte forskjellen mellom hennes liv og de andre elevene på skolen.

– Jeg så jo at alle de andre ungene hadde det mye bedre. De fikk jo oppfølging og omsorg og matpakke. Mens jeg bare ble skua bort, og ingen som ville ha meg i nærheten når jeg var hjemme.

Når Lotte blir spurt om hun kan huske noe godt fra moren, eller om det fantes perioder med omsorg, sier hun at hun ikke kjenner seg igjen i det.

– Mamma sa at hun var glad i meg. Jeg klarer fortsatt ikke å tro noe på det, fordi handlingene hennes viste alt annet enn det. Fordi jeg har aldri følt meg elska, jeg har aldri følt at jeg har vært ønska i det hele tatt.

Lotte ble også seksuelt misbrukt i flere år fra hun var liten av en mann som passet på henne. Både han og Lottes mor er døde nå. I en TV 2-artikkel fra i høst, fremkommer det at mannen som forgrep seg på henne ble dømt til fengsel i ett år og tre måneder. Han sonet 60 dager i fengsel, mens resten ble gjort betinget, skriver TV 2 og Lotte ble tilkjent 20.000 kroner i erstatning.

– Jeg trodde alltid som lita at det var jeg som gjorde noe feil. Men så ser jeg jo i voksen alder at jeg bare var et uskyldig lite barn, egentlig.

Ingen grep inn

Flesteparten visste ikke hvordan Lotte hadde det.

Utad framstod hun som både tøff og utadvendt, og beskriver en barndom preget av mye sport og aktivitet. Allerede som barn hadde hun en sterk rettferdighetssans.

– Jeg tok alltid en kamp for å forsvare noen, og sa fra eller sa imot hvis noen ble behandla dårlig.

Likevel opplevde hun at det som skjedde hjemme var synlig nok til at noen burde ha reagert.

– Naboene og skolen har jo visst om det. Så det har vært det verste med det hele. At ingen har grepet inn og varsla. Hadde jeg sett noe sånn, så hadde jeg grepet inn.

Det endte etterhvert med at Hoel som 12-åring ble plassert på barnehjem. Der ble hun plassert med andre ungdommer med tunge rusutfordringer, noe hun i dag mener sier mye om hvor lite treffsikker hjelpen var.

– Jeg kunne ha vært en kriminell narkoman, eller jeg burde ha vært det i dag, sier hun.

Lerkendal ble et fristed

Selv om oppveksten hennes utspilte seg i Trondheim, er det ikke byen hun bærer nag til.

– Fordi selv om jeg har hatt det tungt i byen her, i hjemmet mitt, så vil jeg heller si at Trondheim generelt, overalt ellers, har jo vært redninga.

Hun forteller at byen også rommer stedene som fikk henne gjennom det som var vanskelig hjemme. Ett av dem er Lerkendal.

For henne startet det som helt vanlig fotballinteresse. Hun fulgte Rosenborg tett og kaller seg selv en “superfan”. Etter hvert ble stadion mer enn en kamparena.

– Det samholdet mellom forelder og barn, det var jo aldri til stede for meg. Så jeg følte jo veldig fort på et sånt samhold på Lerkendal, med at vi alle var glade sammen, og alle håpa på det beste og håpa på det samme.

På tribunen kunne hun være barn på lik linje med alle andre.

– Man kunne hoppe rundt og klemme sidemannen når det var et mål. Og det var en type kjærlighet jeg opplevde, og godhet der, som jeg aldri hadde kjent på før.

Lotte sier hun gjorde det hun måtte for å få med seg kampene og treningene. Også da det betød å ta en omvei inn.

– Jeg har hoppa over gjerdene og alt, og jeg fant alltid en vei, ler hun.

Følelsen sitter i fremdeles når hun i dag kommer tilbake.

– Det er en særlig god trygghet. Jeg føler at jeg hører hjemme. Det er en sånn tilhørighet man føler når man er på Lerkendal som jeg ikke får til å beskrive, men man føler seg bare hjemme.

Skal ikke definere livet

Barndommen er ikke noe Hoel legger igjen når hun går ut døra. Hun sier den fortsatt preger henne i dag, særlig i møte med andre mennesker.

– Tillit er et stort problem. Og det å bli forlatt, bli avvist. Det er mye sånt jeg må leve med på grunn av alt som har skjedd.

Hun sier hun har manglet støttespillere gjennom store deler av livet, og at det er en del av forklaringen på at tillit fortsatt er vanskelig.

I dag har hun likevel én trygghet hun alltid vender tilbake til: ektemannen Erik.

– Jeg føler meg som verdens mest elska menneske, bare på grunn av han. Det har jeg aldri opplevd før, at noen virkelig ønsker meg, sier hun.

Samtidig insisterer hun på å lete etter det hun faktisk har klart å hente ut av erfaringene.

– Jeg velger heller å prøve å snu det og tenke: Hva har jeg fått ut av dette positivt?

Hoel tror hun kunne vært et helt annet menneske i dag om oppveksten hadde vært annerledes. Likevel nekter hun å la valgene som ble tatt rundt henne definere hvem hun skal være.

– Jeg har klart å bruke det til noe positivt. Til å bli et bedre menneske enn hva hun noen gang var. Hennes valg skal ikke få definere mitt liv. Så selv om hun tok dårlige valg, så trenger ikke jeg å gjøre det.

Vil gi til andre

Det siste året har gått fort for Lotte Hoel. Etter deltakelsen i Spillet har hun fått mye oppmerksomhet, og en erfaring hun beskriver som tøff.

– Det var knallhardt. Du blir satt i situasjoner der du ikke kan stole på folk, og jeg sliter allerede med tillit, sier hun.

Men det er ikke TV-opplevelsen som har satt dypest spor.

Det siste året har hun også åpnet mer opp om oppveksten, blant annet gjennom podkasten "Sårbar med Lotte og Erik" som hun har startet sammen med ektemannen.

– Når jeg slapp den maska og viste sårbarhet, så føler jeg at folk har vært så støttende og vist så mye kjærlighet.

Hun forteller at hun får meldinger fra folk som kjenner seg igjen i det hun deler, eller som sier at det har hjulpet dem å forstå sin egen situasjon.

– Da får jeg bare lyst til å gi mer av meg sjøl, fordi jeg ser hvor mye det hjelper, sier hun.

– Prøv å gjøre litt mer fine ting med folk du ikke kjenner. Om det er et smil, eller noe lite i butikken, eller til noen som står i kø. Bare gjør litt mer av det som er helt positivt.