Havets skjulte fjell er fargerike oaser av liv
De har lenge vÊrt ukjent land, men nÄ lÞfter forskerne langsomt slÞret av de oversvÞmte kjempene.
(Artikkelen er fĂžrst publisert av Videnskap.dk): Mount Everest, Kilimanjaro og Mont Blanc. De fleste av oss kan navnet pĂ„ noen av verdens mektigste fjell. Langt mer ukjente er undervannsfjell som Tropic, Bounty og Bowie, som alle tre er minst 3.000 meter hĂžye. UndersjĂžiske fjell har lenge vĂŠrt ukjent territorium, men nĂ„ er forskere i full gang med Ă„ kartlegge og utforske disse kjempene. To ting er sikkert: Det finnes mange flere undervannsfjell enn vi trodde, og forskere finner stadig «nye».Akkurat som fjell pĂ„ land, er undervannsfjell fulle av liv. Her er det frodige oaser som er hjem for tallrike arter av koraller, svamper og fisk, en buffet for rovdyr som haier og tunfisk og en slags rasteplass for migrerende dyr som hvaler og skilpadder. ForelĂžpig har forskere besĂžkt bare rundt Ă©n prosent av verdens undersjĂžiske fjell. Men samtidig som de sakte finner ut mer om de frodige mastodontene, frykter de at mange av de viktige undersjĂžiske pustehullene Ăždelegges av klimaendringer, fiske og gruvedrift. Hva er et undervannsfjell? Det finnes ingen offisiell definisjon, men fjell under havoverflaten som er minst 1.000 meter hĂžye, kalles gjerne undervannsfjell. Det er registrert rundt 61.000 slike fjell. Flere geologer mener at forhĂžyninger pĂ„ havbunnen pĂ„ 100 meter eller mer ogsĂ„ bĂžr regnes med. De aller fleste undervannsfjell er dannet av utdĂždde vulkaner, og noen er fortsatt aktive. Uutforsket land â Det er sĂ„ kult! Havbiolog Lucy Woodall klarer nesten ikke skjule entusiasmen nĂ„r den danske forskningsavisen Videnskab.dk fĂ„r tak i henne via en ustĂž Zoom-linje en tirsdag i oktober. Hun sitter i lugaren sin pĂ„ et forskningsskip som duver i havnen i Moroni, hovedstaden pĂ„ Komorene i Indiahavet. Her er hun halvveis i en mĂ„nedslang ekspedisjon som undersĂžker Raya Bank, det eneste undervannsfjellet i omrĂ„det. â Det er fĂžrste gang jeg ser toppen av et undervannsfjell direkte fra skipet, sier Woodall, som forsker pĂ„ marin Ăžkologi og naturbevaring ved University of Exeter i Storbritannia. â Fjellet ligger kanskje seks til Ă„tte meter under overflaten, og vannet er krystallklart, sĂ„ det meste av fjelltoppen er synlig. PĂ„ ekspedisjonen undersĂžker og kartlegger forskerne arter pĂ„ og rundt Raya Bank fra 30 til 900 meters dyp. Fjellet er over 3.000 meter hĂžyt. â NĂ„r vi besĂžker undervannsfjell, er vi ofte de fĂžrste menneskene som opplever disse fascinerende delene av planeten. Det er vi ogsĂ„ denne gangen, og det fĂžles alltid som et stort privilegium, sier forskeren. â Men det viser ogsĂ„ hvor lite vi vet om disse enestĂ„ende naturomrĂ„dene. Det finnes trolig over hundre tusen undersjĂžiske fjell pĂ„ jorden, men bare en brĂžkdel er utforsket. 19.000 nyoppdagede fjell I januar 2005 kolliderte den amerikanske atomubĂ„ten «USS San Francisco» med et undervannsfjell nĂŠr Ăžya Guam, vest i Stillehavet. Ett besetningsmedlem dĂžde og 98 ble skadet i den voldsomme ulykken. Etter ulykken investerte amerikanske myndigheter kraftig i kartlegging av de undersjĂžiske kjempene for Ă„ unngĂ„ flere kollisjoner. Investeringene har vĂŠrt med pĂ„ Ă„ revolusjonere feltet, forteller David Sandwell, professor i geofysikk ved Scripps Institution of Oceanography i USA. â Vi begynte Ă„ bruke satellitter til Ă„ lete etter undervannsfjell, og det ble en gamechanger, sier han. I 2023 kunne Sandwell og kollegene presentere sĂ„ mange som 19.325 nye undervannsfjell over hele verden. Slik fant forskerne undervannsfjellene David Sandwells viktigste verktĂžy er NASA-satellitten SWOT, som mĂ„ler endringer i havnivĂ„et i 90 prosent av verdens havomrĂ„der hver tredje uke. â Tyngdekraften fra undersjĂžiske fjell lager smĂ„, usynlige buler og fordypninger pĂ„ havoverflaten, som SWOT registrerer, sier professoren. â Ut fra dem kan vi tegne topografien pĂ„ havbunnen, altsĂ„ hvordan landskapet er der nede. FĂžr satelittenes tid ble undervannsfjell bare funnet med sonar. Da bombarderes havbunnen med lydbĂžlger, som sĂ„ reflekteres som ekko nĂ„r de treffer noe i vannet. Ved Ă„ mĂ„le hvor lang tid det tar for lyden Ă„ reise fram og tilbake, og ved Ă„ beregne vinklene pĂ„ ekkoene, kan forskere tegne et detaljert 3D-kart over undersjĂžiske fjells form og dybde. â Kartleggingen blir mye mer detaljert med sonar, som kan lage kart i mye hĂžyere opplĂžsning, men teknologien er mer tidkrevende og betydelig dyrere, sier Sandwell. Derfor er det bare rundt en fjerdedel av havbunnen som er tegnet opp slik. Med SWOT og andre satellitter kan forskerne nĂ„ finne langt flere fjell enn tidligere. â Siden har vi oppdaget rundt 17.000 flere, og det betyr at vi i dag er oppe pĂ„ rundt 61.000 kjente undervannsfjell som er minst 1.000 meter hĂžye, sier professoren. â Vi leter fortsatt, og vi regner med at vi de neste Ă„rene vil nĂŠrme oss 100.000. En verden av liv Mens geologene kartlegger havbunnen, har biologene kastet seg i bĂžlgene for Ă„ studere livet rundt undervannsfjellene. â Det startet rundt Ă„rtusenskiftet, men har for alvor skutt fart de siste Ă„rene. Likevel er det veldig fĂ„ av verdens undervannsfjell vi har utforsket, kanskje rundt Ă©n prosent, sier Rhian Waller, forsker ved Institutionen för marina vetenskaper ved Göteborgs universitet, til Videnskab.dk. Hun er dyphavsĂžkolog og interesserer seg sĂŠrlig for arter som lever minst 500 meter under havoverflaten. Waller har passert 50 ekspedisjoner til ulike undervannsfjell, fra tropene til Antarktis. â Det er alltid overveldende hvor mye liv det er rundt undervannsfjell, uansett hvor de ligger, sier hun. Fjell under vannet er sĂ„kalte «hotspots» for biologisk mangfold, fordi havstrĂžmmer virvler opp rundt dem og innhyller dem i nĂŠringsrikt vann fra dypet, forklarer forskeren. NĂ„r vannet kommer til overflaten, blir det stor oppblomstring av planteplankton. Dette trekker til seg dyreplankton, som igjen lokker til seg fisk og sjĂžpattedyr. Rester fra etegildet synker mot bunnen, hvor det gir mat til koraller, svamper og andre organismer som lever pĂ„ underhavsfjellene. â Store deler av havbunnen er som en Ăžrken, men undervannsfjell er dyphavets oaser, der livet fĂ„r feste, sier Waller. Mest lestForskerne har gjort en kuriĂžs oppdagelse om molterJulestjerna slik vi kjenner den i dag, er en norsk oppfinnelseEr det lurt Ă„ ta tilskudd av omega-3?Trodde du Jesus ble fĂždt i en stall? Det stĂ„r ikke i BibelenDrĂžmmefunn: Gullring fra middelalderen funnet i TĂžnsberg sentrumLys i mĂžrket NĂ„r forskere studerer Ăžkosystemene pĂ„ og rundt undervannsfjell, gjĂžres det hovedsakelig pĂ„ to mĂ„ter: Oftest sendes fjernstyrte undervannsfartĂžyer med kameraer og robotarmer flere tusen meter ned mot havbunnen. Noen ganger drar toâtre eksperter selv pĂ„ undervannstokt i smĂ„ ubĂ„ter. â Det er omvendt fjellklatring, sier Rhian Waller. 500 meter under havoverflaten slipper bare noen fĂ„ prosent av lyset igjennom. PĂ„ 1.000 meters dyp forsvinner lyset helt. â Mange tror, forstĂ„elig nok, at alt derfor mĂ„ vĂŠre helt svart, men det stemmer ikke, sier Waller. â NĂ„r vi skrur pĂ„ lysene, ser vi farger overalt: fargerike koraller, svamper og fisk ned til mer enn 3.000 meters dyp, og vi finner nesten alltid nye arter. Dette ble bekreftet under en stor ekspedisjon i fjor, der forskere fra Schmidt Ocean Institute og Universidad CatĂłlica del Norte besĂžkte ti undervannsfjell utenfor kysten av Chile. De fant 100 hittil ukjente arter av blant annet svamper, maneter og fisk. â Tenk hvor mange nye arter vi ville funnet hvis vi nĂŠrstuderte bare fem eller ti prosent av verdens undervannsfjell. Det er overveldende, sier Waller. Flere trusler Samtidig er de frodige naturomrĂ„dene under press. â Det er stor forskjell pĂ„ hvordan forskjellige undervannsfjell pĂ„virkes av forskjellige pressfaktorer, og mange steder mangler vi nĂžyaktig kunnskap fordi vi ikke har vĂŠrt der, sier Waller. En av mange farer som lurer, er stigende temperaturer, sier hun. â Dyphavet er et svĂŠrt stabilt miljĂž hvor temperaturen ikke svinger i takt med Ă„rstider og vĂŠrendringer, slik den gjĂžr tettere pĂ„ overflaten. Her kan korallrev overleve temperatursvingninger pĂ„ opptil 20 grader i lĂžpet av et Ă„r, mens Ăžkosystemene i dyphavet er sĂ„rbare hvis bare temperaturen endrer seg lite grann. â Med den globale oppvarmingen ser vi nĂ„ temperaturstigninger i dyphavet pĂ„ 0,02 til 0,04 grader per tiĂ„r. Det hĂžres kanskje ikke mye ut, men kan bli fatalt for store deler av livet rundt underhavsfjell. En annen pressfaktor er fiske med bunnslepende redskap, altsĂ„ trĂ„ling. Her trekkes digre nett over overflaten pĂ„ undervannsfjell, slik at fiskene fanges. â Noen av disse nettene kan veie opptil to tonn, og de Ăždelegger alt pĂ„ sin vei, sier Waller. Hun har tidligere vĂŠrt med pĂ„ Ă„ beskrive hvordan trĂ„ling kan pĂ„virke livet pĂ„ undervannsfjell. I 2005 var hun del av en ekspedisjon som besĂžkte flere undervannsfjell utenfor New England, nordĂžst i USA. Forskrene beskrev hvordan undervannsfjell som var utsatt for trĂ„ling mer enn ti Ă„r tidligere, fortsatt var golde og livlĂžse. â Det kan vĂŠre stor forskjell pĂ„ hvor sĂ„rbare Ăžkosystemene er overfor trĂ„ling, sier Waller. â Noen ser ut til Ă„ komme seg i lĂžpet av fĂ„ Ă„r. Andre steder tar det flere tiĂ„r fĂžr livet for alvor vender tilbake. En tredje alvorlig trussel mot undervannsfjellenes Ăžkosystemer er dyphavsgruvedrift, ifĂžlge forskerne. Mange steder er havbunn og undervannsfjell fulle av verdifulle metaller og mineraler som kobolt, kobber og nikkel. Det er viktige ingredienser i alt fra mobiltelefoner til vindmĂžller. For eksempel antas det at undervannsfjellet Tropic Seamount utenfor Marokko inneholder nok kobolt til 277 millioner elbilbatterier. Det finnes ennĂ„ ikke kommersiell dyphavsgruvedrift, men det kan komme de neste Ă„rene. â Det kan bli den stĂžrste trusselen mot livet pĂ„ en rekke av verdens undervannsfjell, sier Waller. Verdens hĂžyeste fjell Mount Everest regnes som verdens hĂžyeste fjell fra havnivĂ„, med sine 8.849 meter. Men mĂ„ler man fra havbunnen, er Mount Kea pĂ„ Hawaii hĂžyere. Foten av Mount Kea ligger mer enn 6.000 meter under havflaten, og toppen strekker seg 4.200 meter over vannet. Totalt blir det 10.210 meter fra bunn til topp. Den delen av Mount Kea som stikker opp av vannet, kalles en vulkanĂžy, mens delen under vann er et undervannsfjell. Beskytte undervannsfjellene Fra sin duvende lugar i Indiahavet forteller Lucy Woodall om ekspedisjonen pĂ„ Raya Bank. â Vi har sett koraller og svamper i nyanser av rĂždt, gult, lilla og rosa. Det er en regnbuemosaikk, sier havbiologen. â Korallrevene i omrĂ„det er under press fra klimaendringer, fiske og forurensning nĂŠr overflaten, men pĂ„ 30 til 150 meters dyp er de frodige og blomstrende. Rundt revene svĂžmte et stort antall haier ned til 900 meters dyp â en oppdagelse som viser at populasjonene fremdeles er sunne, ifĂžlge Woodall. â Dette er veldig oppmuntrende, siden haiene stort sett er borte nĂŠrmere overflaten, sier hun. IfĂžlge henne er Raya Bank enda et eksempel pĂ„ hvordan undervannsfjell stĂžtter livet i havet. â Ekspedisjonen viser hvor viktige fjellene er for Ăžkosystemenes balanse og hvorfor vi mĂ„ gjĂžre alt vi kan for Ă„ beskytte dem, sier hun. Artikkelen er del av en artikkelserie pĂ„ Videnskab.dk om havet. Serien har fĂ„tt pengestĂžtte av Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Lundbeckfonden. Videnskab.dk har redaksjonell frihet. ©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen pĂ„ videnskab.dk her.