Herold

Når du leser dette kan du glede deg over at du har kommet deg igjennom flere av dagene med høyest risiko.

Mitt råd til deg er at du holder bitte litt igjen når ribbe, pinnekjøtt eller annen fet mat kommer på bordet enda en gang. Og er du smart så dropper du de siste glassene med alkohol også. Stresser du litt ned også, går det sikkert bra.

Dette er ikke noe forsøk på å ødelegge resten av julen og nyttårsfeiringen din. Ikke er jeg ute etter å skape mer stress, angst og bekymring når den aller verste julestria akkurat er over heller. Snarere tvert imot.

Anne Hafstad

Mitt ønske er selvsagt at hver og en av dere fortsatt kan nyte noen fine romjulsdager og en strålende nyttårsfest uten hjerteinfarkt og annen sykdom.

Men et dypdykk i tall, statistikk og forskning om når på året det dør flest mennesker og hvorfor, viser at tiden rundt jul og nyttår er høytid også for døden. Vi er altså inne i en litt usikker tid alle sammen, men aller mest utrygt er det for godt voksne menn, og særlig for dem med dårlig hjerte fra før.

Sorry alle menn, men sånn er det altså.

Det dør flere rundt jul og nyttår enn ellers i året. Du tenker kanskje at dette bare er tull, og noe jeg finner på. Det er ikke det. Det er konklusjonen fra blant annet American Heart Association, etter at ekspertene der har gått igjennom tilgjengelig forskning om når på året vi dør. Også tall fra SSB her i Norge viser samme tendens.

Dagen flest dør

Som om ikke det er nok. Nærmest som en «fun fact» kan jeg nevne at vår risiko for hjerteinfarkt er høyest på julaften klokken 22. Også første og andre juledag, samt nyttårsaften er dager hvor mange dør.

En svensk undersøkelse fra Lund universitet viser at risikoen for å få hjerteinfarkt på julaften er hele 37 prosent høyere enn i ukene før og etter juleferien. Den samlede risikoen for jul og nyttår er 15 prosent høyere enn en hvilken som helst annen dag i desember.

De svenske forskerne har sett nærmere på over 280.000 personer som ble innlagt på sykehus i Sverige med hjerteinfarkt mellom 1998 og 2013. Studien er publisert i et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, British Medical Journal.

Det er derfor ingen grunn til å tvile på resultatene, selv om det er noen år siden denne undersøkelsen ble gjennomført. Nyere forskning fra ulike deler av verden viser mye av det samme. En amerikansk studie viser for eksempel at i USA dør flere av hjertesykdom første juledag enn ellers i året. Der er jo det dagen for den store julefeiringen.

Bør være ekstra på vakt

Årsakene til at flere dør er selvsagt mange og sammensatte, men du kan selv ta noen grep som gir deg litt lavere risiko for at dette er siste gang du feirer jul og nyttår.

La meg begynne med det åpenbare som at for mye ribbe, annen fet mat og alkohol er en belastning på hjertet. Legger jeg på en god porsjon stress, mindre søvn, og andre følelsesmessige belastninger som ensomhet og sorg, som ofte forsterkes knyttet til jul og nyttår, så er det samlet sett en sentral forklaring på flere hjerteinfarkt og annen hjertesykdom i denne perioden.

Les også Anne Hafstad: Kan ramme hvem som helst – de fleste er gode på å skjule det

Jeg må samtidig understreke at risikoen øker med alderen, og er høyest for dem over 70 år. Er du mann og i tillegg har kjent hjerte- og karsykdom eller diabetes, bør både du og dem rundt deg være litt ekstra på vakt nå.

Kaldt vintervær kan også bidra til økt risiko for hjertesykdom, for kulde gjør at blodårene våre innsnevres og med det kommer mindre oksygen fram til hjertet. Nå er jo ikke akkurat kulde noe stort problem her på Østlandet i disse dager for å si det mildt.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72275

Vinteren er jo i tillegg høysesong for influensa og andre infeksjonssykdommer. Det fører også til flere dødsfall i disse dager.

En annen forklaring som trekkes fram er at vi har en tendens til å neglisjere symptomene på både hjerte- og karsykdom og vente litt ekstra lenge før vi oppsøker lege i jule- og nyttårshelgen. Det må vi slutte med, for helsepersonell er på jobb for oss hele tiden.

Når du og jeg koser oss med fri og nå kan glede oss til nyttårsfest, er helsepersonell på jobb. Rask behandling kan bety liv eller død – du må ikke vente med å søke hjelp!

Les også Anne Hafstad: Lærer du dette kan du redde liv og spare samfunnet for milliarder

Ta symptomene på alvor

Det er helt vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag vi dør mer av nå enn ellers i året. Kreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge, men det er ikke flere som dør av kreft rundt jul og nyttår en ellers.

Mange tror kanskje at flere begår selvmord nå enn ellers i året fordi julehøytiden er en tid hvor familiekonflikter, ensomhet, sorg og andre utfordringer i livet ofte forsterkes. Det begås ikke flere selvmord på denne tiden av året. Flest selvmord ser vi i mai.

Det er altså hjertet vårt som er mest trøblete rundt jul og nyttår, og merkelig nok så dør da flest på kveldstid. Eller i året dør det flest tidlig på morgen og formiddagen.

Med dette som bakteppe kommer vi rett og slett ikke unna at for mye av all den fete maten, alkoholen og stresset rundt jul og nyttår kan bli for mye for et hjerte. For mye av det gode kan rett og slett være livsfarlig.

Det er jo ganske irriterende, og du tenker kanskje at nå holder det med pekefinger og moral. La folk få kose seg i julen og ha en skikkelig nyttårsfeiring, selv om Oslo kommune ikke har råd til raketter. Dette er ikke på noen måte noe forsøk på å avlyse julen nå som vi er så godt i gang.

Jeg oppfordrer deg heller ikke til å kaste resten av ribba og pinnekjøttet og finne fram den grønne salaten og gulrøttene. Maten i jule- og nyttårshelgen skal nytes helt uten dårlig samvittighet. Salatbladene kan komme over nyttår.

Min oppfordring til dere alle er ganske enkel:

Fortsett å kos deg med god mat og godt drikke, men tenk deg om før du tar den siste ribbebiten som egentlig bare gjør deg så stappmett at du knapt får puste. Det er den som er farligst for hjertet ditt. *Dropp gjerne det siste glasset med alkohol også. Stress ned, for julen går sin gang, og snart ønsker vi 2026 velkommen. *

Og kanskje aller viktigst: Får du brystsmerter, kjenner et trykk over brystkassen, sliter med å puste eller på annen måte føler deg utilpass, svimmel og dårlig så ikke nøl med å kontakt lege. Tid er avgjørende og kan bety liv eller død.

Fortsatt god jul og velkommen 2026!