Herold

Via klovnekommunikasjon får barn magisk medisin. Den magiske medisinens effekt er blant annet latter, lek, undring og pustepause fra en krevende hverdag.

Kortversjonen

Onsdag 17. desember fikk Sykehusklovnene i Skien tildelt en gavesjekk på 33 000 kroner fra Pipelife Norge som en del av selskapets julegaveaksjon.

Julegaveaksjonen er en pengegave de ansatte ved Pipelifes fabrikk på Stathelle deler ut til et veldedig formål. Gaven fra Pipelife hjelper sykehusklovnene til å kunne fortsette å møte barn på sykehuset i Skien.

Pipelife har foreløpig ikke avklart tidspunktet for overrekkelsen.

Profesjonelle scenekunstnere

– Det tror jeg ikke så mange er klar over. Det er jo at vi tross alt er profesjonelle scenekunstnere, som har et ekstra engasjement utover den typiske skuespill-jobben, sier sykehusklovn Henrik Tidemann, klovnenavn «Sving Stang Trapez».

Tidemann er utdannet ved Nord Universitet. Han har jobbet som skuespiller og scenekunstner rundt i hele landet.

Roseene Dos Reis har jobbet i Sykehusklovnene siden 2010. Før det jobbet hun som sykehusklovn i Brasil. Reis er utdannet skuespiller i Frankrike og Italia i Jacques Lecoqs fysiske teatertradisjon. Hun har også en mastergrad i dramapedagogikk og anvendt teater fra HVL.

– Jeg har mange gode minner. Jeg mener at vi har verdens beste jobb, uten tvil. Det er veldig fint, sier Reis

Magien er hos barnet

Reis forteller om en gang der hun og noen andre sykehusklovner møtte et barn på venterommet i en barneavdeling på et sykehus. Det barnet var veldig engstelig og hadde allerede vært to ganger på sykehuset og prøvd å gjennomføre en prosedyre. Legen og sykepleierne var helt fortvilet.

– De hadde husket å ringe oss på forhånd, så vi kom og møtte barnet på venterommet, sier Reis.

Reis sin klovnekarakter heter «Lilla Bolilla med gorilla som er Lila». Lilla Bolilla hadde med seg masse magi og magiske triks til venterommet.

Lilla Bolilla begynte å leke med barnet, og så startet de å lage noen små magitriks. Barnet ble helt fascinert av det og fant på et magisk ord som fungerte. Hver gang barnet sa ordet, så fungerte de magiske triksene.

– Da fant vi ut at vi kunne si det ordet når legen skulle gjøre prosedyren – så kom prosedyren til å fungere. Barnet fikk god mestringsfølelse, og var så selvsikker, at barnet kom inn på rommet helt selv. Legen var litt skeptisk, tenkte at vi kanskje ville bli forstyrrende. Men legen skjønte med en gang at dette hjelper. Sykepleierne var med på leken, så prosedyren ble et trylleshow, sier Reis.

Barnet hadde den magiske evnen. Det som skjedde fysisk sett, var at barnet pustet og slappet av. Da klarte legen å gjennomføre prosedyren.

– Det er jo en risiko vi tar, men med full tro på at glede og respekt går en lang vei, sier Reis.

Pustepause for barna

I dag treffer Sykehusklovnene kun 1 av 10 barn på sykehus. Målet deres er at alle barn på sykehus skal få møte en sykehusklovn. Gjennom lek, fantasi og humor henter Sykehusklovnene fram barnets krefter og gir en etterlengtet pustepause i en krevende hverdag. Effekten av latter, lek og undring kan gi ekstra krefter i små og store kropper.

Sykehusklovner er skuespillere med spesialisering i sykehusklovning. For å skape gode opplevelser har de også spesialisert seg på å møte barn og unge. De er improvisasjonskunstnere med god innlevelse, empati og forståelse for diagnoser og behandlinger.

Sykehusklovnene går alltid to og to sammen gjennom barneavdelingene, de banker på dørene til pasientrommene, beveger seg i korridorene, på venterom og andre steder hvor barn oppholder seg.

I 2025 har de møtt over 38 000 barn og unge (0 -18 år) over hele landet. Organisasjonen Sykehusklovnene har 47 profesjonelle sykehusklovner og en liten administrasjon.

– Vårt mål er å møte barn og unge innlagt på sykehus eller i behandling hjemme, og skape øyeblikk av glede, mestring og livsgnist, sier Tonje Kinn, kommunikasjonsansvarlig for Sykehusklovnene.

Magisk medisin på Sykehuset Telemark

Kinn forteller at det betyr mye for Sykehusklovnene å være til stede i juletiden. Til vanlig er Sykehusklovnene på Sykehuset Telemark 1–2 ganger i uken. Det kan være ekstra tungt for barn når de må tilbringe høytiden på sykehus. I år ble det ingen besøk på julaften da ingen skuespillere var tilgjengelig. Sykehusklovnene er tilbake i romjulen.

– Vår tilstedeværelse handler om å møte barna der de er, skape små øyeblikk av glede, trygghet og lek, og gi et pusterom fra sykdom og behandling, sier Kinn.

– Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner viker plass for noe annet, hentet fra Barneavdelingen på Sykehuset Telemark sin nettside.

På Sykehuset Telemark sin nettside beskriver barneavdelingen Sykehusklovnene som magisk medisin. De skriver at Sykehusklovnene bruker klovnekommunikasjon under besøk med pasienter, pårørende og helsepersonell.

– Magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund, hentet fra Barneavdelingen på Sykehuset Telemark sin nettside.

Viggo Venn som julenisse og Henrik som hjelper

Henrik Tidemann har vært sykehusklovn siden 2020. Han var veldig fascinert av klovnefaget, spesielt mulighetene klovnen gir. Tidemann beskriver klovnen som en figur som alltid sier ja og er veldig åpen. Han tror kanskje grunnen at han selv ble sykehusklovn var kombinasjonen av gode kolleger, mulighetene, at det er et bra sted å være, og i tillegg kjenne på at klovnen kunne brukes til noe meningsfylt.

Tidemann forteller at han og Viggo Venn hadde noen juledager sammen på sykehuset. For Viggo Venn har også vært sykehusklovn.

Viggo Venn

– Jeg husker det veldig godt, for min klovn er liten og grønn, og hans var stor og massiv og rød. Vi så litt ut som julenissen og hjelperne som kom gående ned på sykehuset.

Tidemann forklarer at han har møtt mange hundre og mange tusen barn etter hvert. At det er de spesielle dagene hvor man føler at man virkelig gjør en endring for barna, eller når de bidrar for eksempel i prosedyrer, kan bidra til at noe skummelt blir lett som en plett. Slike dager husker man godt

Alt fra blodprøver, innledning til narkose, det kan være masse forskjellige prosedyrer som barn må gjennom på sykehus, som er både tøft og skremmende.

– Heldigvis ser vi at sykehusklovnene og den måten vi jobber på, kan være med på å gjøre ting litt enklere, sier Tidemann.

Har du et eksempel på hvordan dere avleder barna?

– Det kan være noe så enkelt som å bare bruke såpebobler som en avledning, men så kan det også være det stikk motsatte, og faktisk speile barna, og vise at jeg er også redd. Kanskje den redselen der er så gjenkjennbar for barna, at barna til slutt viser klovnen at det er egentlig ikke så skummelt, forklarer Tidemann.

Tidemann forklarer at det ikke er noen fast taktikk som klovnene bruker. De har verktøy og teknikker som de kan bruke, men alle barn og situasjoner er forskjellige.

– Vi har jo ikke noe manus, vi har jo ikke noe annen forberedelse enn at vi er godt trent og godt opplært, sier Tidemann.

Forskning viser effekt

Oslo universitetssykehus gjennomførte en kvalitetsstudie fra 2019 til 2020 for å dokumentere effekten av samarbeidet mellom helsepersonell og sykehusklovner i møte med barn før narkose og bildediagnostiske undersøkelser (røntgen, MR, ellerlignende). Studien viser at Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang.

– Når barn må gjennomgå medisinske prosedyrer som blodprøvetaking, MR, sårstell eller narkose, kan det være både ubehagelig og smertefullt. Sykehusklovnene samarbeider tett med helsepersonell for å gjøre opplevelsen best mulig for barnet. Gjennom avledning, lek og nærvær bidrar klovnene til at barnet føler seg tryggere, og i mange tilfeller kan dette redusere behovet for tvang og beroligende midler, forklarer Kinn.

«Bruk av tvang ble rapportert hos 3 av 47 barn (6 prosent) når klovnene var til stede – mot 17 av 50 (34 prosent) uten klovner. Forskjellen er på 28 prosent.» hentet fra Sykehusklovnene sin nettside.

«Studien viser at Sykehusklovnene gir signifikant mindre bruk av tvang. I tillegg ser vi at klovnene har en terapeutisk effekt på barna ved prosedyrer,» sier Guro Grindheim til Sykehusklovnene.

Kinn legger til at resultatene fra studien er i tråd med internasjonale studier som viser at sykehusklovner ved ulike prosedyrer kan bidra til en bedre opplevelse for barnet.