Herold

Julen handler om fellesskap og gaver, januar handler om kredittregninger.

Kredittkortene går varme i tiden fra Black Friday til nyttår.

For mange nordmenn betyr desember et forbruk som ligger langt over normalen, ofte finansiert gjennom handling på kreditt. Det er derfor ekstra viktig å holde tunga rett i munnen og følge med – så ikke julen blir startskuddet for økonomiske problemer i det nye året.

Julen handler om fellesskap, gaver og forventninger. Men bak julelys og gavepapir skjuler det seg også et betydelig økonomisk risikobilde.

Experians analyser viser økt kredittaktivitet i forbindelse med de store handledagene i november og i de siste ukene fram mot jul. For de fleste går det bra, men for noen kan dette bli starten på en krevende økonomisk situasjon.

Det må sies at kreditt i seg selv ikke er et onde. Tvert imot er lån og kreditt en naturlig del av en moderne økonomi. Vi bruker kreditt til bolig, utdanning og større investeringer – og noen ganger for å jevne ut forbruket over tid. Problemene oppstår når kreditten brukes uten tilstrekkelig oversikt og planlegging.

Regningene kommer i januar

Desember er måneden der mange unner seg «litt ekstra». Januar er måneden der regningene forfaller. Kombinasjonen av høyt forbruk, kredittkjøp og strammere privatøkonomi kan fort gi en brå overgang til hverdagen og økonomisk bakrus i januar.

I dag har i overkant av 230.000 nordmenn betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,8 prosent av den voksne befolkningen. Det samlede utestående beløpet ligger på rundt 57 milliarder kroner, og beløpet per skyldner har økt det siste året. Tallene viser at økonomiske utfordringer ikke bare rammer de få, men er en reell del av hverdagen for mange husholdninger – på tvers av alder, inntekt og geografi.

Det handler ikke om manglende vilje til å betale, men om økonomisk sårbarhet. Når små marginer møter uforutsette utgifter, renteøkninger eller inntektsbortfall, kan situasjonen raskt bli krevende.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72260

Et felles ansvar

God kredittpraksis krever samspill. Forbrukere må ta ansvar for egen økonomi og låne innenfor realistiske rammer. Samtidig har långivere et tydelig ansvar for å gjøre grundige og ansvarlige kredittvurderinger.

Ny teknologi gir oss bedre beslutningsgrunnlag enn tidligere. Open Banking og avanserte analyser kan gi mer presis innsikt i den enkeltes faktiske økonomi og bidra til å fange opp faresignaler tidligere.

Brukt riktig kan dette styrke både forbrukerbeskyttelse og redusere kredittrisiko – til fordel for både forbrukere og långivere. Men husk; teknologi er et verktøy og ikke en erstatning for ansvar og skjønn.

Bevisste valg i julen

Julen er preget av store forventninger og ofte en god dose sosialt press. Dette gjør det vanskeligere å si nei, det være seg til gaver, reiser eller opplevelser. Nettopp derfor er høytiden også et godt tidspunkt for å stoppe opp og tenke seg om to ganger.

Et realistisk julebudsjett, oversikt over eksisterende lån og en bevisst holdning til kreditt er avgjørende for en sunn privatøkonomi i julen. Små justeringer nå kan forhindre store problemer senere.

Bruk kreditt med hodet, ikke hjertet. Og husk at julen ikke bør koste mer enn den smaker.