Herold

Har stor tro på fremtiden, høy tilfredshet med livet og er mer fornøyd med foreldrene sine enn før. Pilene peker oppover for Søndre Nordstrands-ungdom. Nå vil de ta et oppgjør med fordommene.

– Jeg har aldri vært redd. Jeg går alltid alene hjem. Holmlia er det fineste stedet.

Rim Sophie Khalid og Sigrun Refsnes har begge vokst opp på Holmlia og forteller at de elsker stedet.

Nå vil de vise oss alt.

De går noen meter foran oss på plassen mellom Holmlia senter og Deichman på Holmlia.

– Det som er så deilig her er at du alltid møter noen du kjenner, og så har de så utrolig god mat. Det er ikke lurt å gå hit på sulten mage, sier Kahlid i det vi går forbi kulturkafeen som er blitt et av bydelens samlingspunkt.

Deretter går turen til Forandringshuset. Denne ettermiddagen spiller flere unge gutter Fifa på storskjerm og bordtennis. I tillegg får de servert mat.

Denne saken ble først publisert i mars, men er hentet frem igjen.

- Vi bor ikke i en ghetto

Men selv om de to vil vise oss hvor bra det er her - og hvor godt de trives, så vet de godt at ikke alle tror på det.

De har hørt det begge to. Fordommene. Spørsmålene. Usikkerheten i stemmen når de forteller hvor de er fra.

– Jeg har fått mange kommentarer. Jeg skjønner at man kan lese mye i avisene og tro det er utrygt her, sier Refsnes.

– Det er så mange fordommer. Det er et feil bilde av hvordan det er her, mener hun.

– Vi bor ikke i en ghetto. Alle kjenner alle her. Du kan sitte ved siden av noen på bussen og så er det de herligste menneskene, sier Khalid.

Men det som er interessant, synes de to, er at alle som er vokst opp her – blir overrasket over sånne spørsmål. De skjønner ikke helt greia.

– Det er ingen fra Holmlia som selv snakker ned det å bo her eller vokse opp her. Fordommene kommer fra utsiden, sier Refsnes.

Hun synes det kan være litt slitsomt å måtte forsvare bydelen sin hele tiden. Men hun gjør det likevel.

– Hvis ikke vi gjør det, vi som vokser opp her, hvem skal gjøre det da? Jeg synes hele bydelen har fått et ufortjent rykte egentlig.

Og i følge ung-rapporten fra 2023 er det mye som går riktig vei for ungdommene i Søndre Nordstrand. De har høyere tilfredshet med livet enn ungdom i andre bydeler i Oslo, de svarer at de er med fornøyd med foreldrene sine nå enn tidligere og deres fornøydhet med skolen har økt de siste årene.

Blant annet sier 72 prosent at de har troen på et lykkelig liv, mot 70 i snitt i Oslo, og 88 prosent sier de er fornøyd med egne foreldre. Der er snittet 86 i Oslo.

Også tilfredsheten med livet øker. Der sier 53 prosent at de er det, mot 52 i Oslo.

Ifølge tallene, er det å være ung på Holmlia og i Søndre Nordstrand veldig bra. Flere ungdom her har mer tro på et lykkelig liv enn ellers i Oslo, flere svarer at de har høy tilfredshet med livet og at de er fornøyde med foreldrene sine.

Pilene peker også oppover når det gjelder tilfredshet med skole.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/m3jmS/2/

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/Z8zBg/2/

Jorunn Hake

At flere og flere ungdom nå både har høyere tillit til foreldrene og trives bedre, synes Jorunn Hake er fint å høre. Hun er leder for ungdomsrådet i Søndre Nordstrand.

Det består av ungdom fra alle delbydelene. De får innspill fra ungdom på tvers av Søndre Nordstrand som de gjerne løfter opp politisk til bydelsutvalget.

Og selv om ung-rapporten viser en positiv utvikling på flere punkter, er det også noen negative trender. Ungdom i Søndre Nordstrand svarer for eksempel at de er mer utrygge i eget nærmiljø enn mange andre bydeler.

Her svarer kun 71 prosent at de føler seg trygge. I Nordstrand svarer 84 prosent det samme.

– Engasjementet er stort. Vi hører jo for eksempel om at flere ønsker mer lys på stiene og i skolegårdene for å gjøre området trygt på kveldstid også. Så i ser det samme som i rapporten - de føler seg litt mer utrygge i eget nabolag enn andre steder i Oslo, sier Hake.

Hake tror mye av grunnen til at ungdom nå sier de har det bedre enn på lenge kanskje har med samholdet i bydelen å gjøre.

- Vi ser at selvom mange her har utfordringer med økonomi og sånt i forhold til en del andre bydeler så er det alltid tilbud å delta på, sier Hake.

Hun forteller blant annet at mange er en del av en ungdomsklubb, et idrettslag eller deltar på fritidsaktiviteter som ofte også er gratis. Samholdet både der og fokuset på å løfte frem bydelen tror hun har hjulpet.

- Jeg tror det. Og at mange er så engasjert her. Flere tar utdanning, flere ønsker en fin fremtid. Det å få erfaring og mestring fra tidlig alder og at det legges til rette for det, tror jeg har en viktig rolle.

Samtidig kommer hun med en klar og tydelig oppfordring til foreldrene der ute. For dette er ikke noe man klarer alene.

– Det er så mange som bryr seg her. Både voksne og ungdom som vil at man skal ha det bra. De voksne står veldig på og man har mange frivillige flinke folk her, men vi skulle nok gjerne sett at det var enda flere. Vi vet at både natteravnene og de ulike klubbene skulle hatt med flere på laget.

– Det snakkes ofte om at foreldrene ikke alltid tar initiativ, men så ser vi hvor mange flinke frivillige man har i idrettsklubbene og fritidsklubbene. De må vi ikke glemme, og heller heie på så vi kanskje får flere.

Ung i Oslo 2023

Forskjeller mellom Nordstrand og Søndre Nordstrand

Trenden på flere av spørsmålene i ung-rapporten er at Søndre Nordstrands-ungdom trives bedre. Tallene går oppover, selv om prosentene er små og på flere områder ligger de over Oslo på resultatlistene.

Forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet, som står bak rapporten sier at de aller, aller fleste ungdom i Oslo har det bra med seg selv og i livet ut fra resultatene å dømme.

Forsker om idrettsanlegg og ungdom

Han trekker også frem at det er noen tydelige forskjeller mellom nabobydelen Nordstrand og Søndre Nordstrand.

Ungdom i Søndre Nordstrand deltar i mye større grad enn ungdom på Nordstrand på fritidsklubber. Mens deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter som idrett er lavere i Søndre Nordstrand enn i resten av byen.

I tillegg svarer vesentlig færre at de har drukket alkohol enn i nabobydelen Nordstrand.

Bakken trekker frem at selv om mange svarer at de er lykkelige og tilfredse, så er den opplevde tryggheten lavere enn i flere andre bydeler.

Sammenlikner man Nordstrand med Søndre Nordstrand ser man for eksempel at 67 prosent sier de er trygge i eget nærmiljø i Søndre Nordstrand, mens 90 prosent er trygge på Nordstrand.

– Tallene er likevel høye, men at mange opplever det utrygt er aldri bra. Tallene hjelper lokale politikere med å da kunne finne tiltak og gjøre grep, slik at ungdommene blir tryggere, forklarer Bakken.

– Kryr av flinke og trygge mennesker

Jentene Rim Sophie Khalid og Sigrun Refsnes tar oss med videre fra Holmlia til Hauketo. Begge to har vokst opp like ved hverandre og bor fortsatt her i dag.

– Holmlia og Søndre Nordstrand kryr av flinke og trygge mennesker som gjør alt de kan for at folk som vokser opp her skal føle seg inkludert, velkommen og ha et sted å henge. Det er så fint, sier Sigrun Refsnes.

– Har dere vært redd ute her dere?

– Nei, kanskje i mørket. Det er aldri gøy uansett, men det er jo masse lys her og masse hyggelige folk. Jeg har aldri opplevd noe skummelt, sier Refnsnes.

Khalid nikker bekreftende og ser bort på venninnen.

Samtidig annerkjenner de at tallene om opplevd trygghet ikke er bra. At flere føler seg utrygge i bydelen mener Refsnes er noe man må gjøre noe med.

- Det er ikke bra. Ingen skal gå ute eller til og fra skolen og føle at de er redde eller føle det utrygt. Da må vi ta grep og få med politikerne, sier hun.

- Ja, det er viktig. Vi må løfte opp de tallene. Jeg tror de kriminelle gjengene kanskje har gjort at flere føler seg utrygge andre steder enn her. Det er ikke bra, sier Khalid.

De tar oss med videre. Så forteller de om noe av det beste de vet om bydelen. Til tross for utfordringene man står ovenfor.

– Det kryr av ulike kulturer her. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye om så mange andre folk hvis jeg hadde bodd et annet sted enn her, sier hun.

Ved skolen stopper de opp, før de tar oss med gjennom mørket og ut til den opplyste idrettsplassen.

Her har begge vært aktive i mange år både med fotball og lek.

– Skøytebanen er en stor favoritt. Og lysløypa. Her møtes vi ofte både med venner og kjente for å henge, stå på skøyter på vinteren eller sparke fotball på sommeren, sier Rim Sophie Khalid som selv har bodd bare et lite steinkast unna.

– Og parkeringsplassen. Der har vel omtrent alle som bor her nesten krasjet. Det er der man lærer å kjøre bil, sier hun og ler.

Jorunn Hake er enig med de to andre jentene.

Før var hun ofte innom ungdomsklubben på Bush og hun ser at mange vil at ungdom i området skal ha det bra og et sted å være som er trygt.

– Jeg blir skikkelig glad av det, sier hun.