Herold

Utbredelsen av begrepet heks stammer fra Luther.

Gjelsvik bio

*I avkristningen av *Norge har neppe noe enkelt innslag spilt en større rolle enn julegudstjenester i skolens regi. La meg friske opp mine egne minner i sakens anledning.

I aulaen på Ulriken ungdomsskole ble alle klassetrinn presset inn. Siden det på sekstitallet dreide seg om 1600 elever, var sitteplass uaktuelt. Vi måtte stå, rett opp og ned.

Det tok ikke lang tid før oksygenmangel gjorde seg gjeldende. Sarte elever svimte av, og ble båret ut. Ufortrødent fortsatte presten å terpe på det samme budskapet som var blitt prentet inn i oss hver eneste jul siden første klasse.

*Mange i min *generasjon gikk ut av skolen med en ulmende avsky for kristendommen. Som faste lesere for lengst har fått med seg, var aversjonen flammende i mitt tilfelle. Ikke minst takket være opplevelser som den nevnte.

Det er dette uvesenet Kristelig Folkeparti, oppmuntret av å ha kreket seg over sperregrensen, vil videreføre som en av sine fremste identitetspolitiske kampsaker.

Partiets ideologiske hærfører Joel Ystebø, sekundert av værhanen Dag-Inge Ulstein, ivrer for at kristen juleforkynnelse skal gjøres gjeldende i hele skoleverket. Uten kommunal reservasjonsrett.

At det fremdeles går an å fremføre slike synspunkter, vitner om hvor overflatisk skillet mellom kirke og stat har vært.

*I et sekularisert *samfunn burde det være uhørt å kreve at den offentlige skolen skal favorisere en bestemt trosretning. Når KrF likevel fortsetter å pukke på en særstilling for kristendommen, begrunnes det med betydningen av å ta vare på den kristne kulturarven.

Det er ikke måte på hvor viktig kristen tenkning har vært for å gjøre Norge til et av verdens beste samfunn. Ifølge partiet er de kristne verdiene selve roten til norsk humanitet, toleranse og demokrati.

Hovedpersonen i norsk kristelighet, ved siden av Jesus, er Martin Luther. Siden han var grunnleggeren av trosretningen som ble dansk-norsk statsreligion, er Luther nødvendigvis en sentral skikkelse i vår historie.

Ingen andre enn han nevnes med personnavn i den opprinnelige norske grunnloven. Om vi skal lete etter essensen i Norges forhold til kristendommen – altså vår kristne kulturarv – kommer vi ikke utenom Martin Luther.

Kontrasten mellom den** **milde Jesus og hans reformatoriske våpendrager kunne knapt nok bli større. I motsetning til sitt forbilde, fremstår Martin Luther som en lite nestekjærlig person. Tvert imot var han svært aggressiv i holdningen til sine medmennesker.

Han er en av de fremste opphavsmennene til tysk antisemittisme. Mot opprørske bønder, en sosial bevegelse som han selv ved sin forkynnelse hadde gitt støtet til, var han nådeløs: «Hugg dem ned for fote.»

Men sin ypperste ubønnhørlighet forbeholdt han mennesker som kunne anklages for trolldom, i all hovedsak kvinner. Utbredelsen av begrepet heks stammer fra Luther.

«Ved hjelp av trolldom kan heksene skade folks øyne og gjøre dem blinde, skyte piler i beina på dem, forhekse dem ved hjelp av bilder, og endelig etter behag drepe dem eller påføre dem kronisk og uhelbredelig sykdom – noe jeg selv har sett mange bli utsatt for.»

Og ellers? En ungjente gråt blod når en bestemt kvinne var i nærheten. En hustru hadde forgiftet sin mann, slik at han kastet opp firfisler. Ved hjelp av sine kunster kunne en trollkvinne stjele melk og smør. Hun kunne forhekse et barn, slik at det bare skrek, ikke ville spise eller sove.

Og så var det dette gjentagende skadeverket ved hjelp av piler, kjent som hekseskudd. Pluss å knulle med Djevelen, selvfølgelig.

«Når du ser slike kvinner, så har de djevelske ansikter. Jeg har selv sett noen av dem. Derfor må de drepes.»

At den store reformatoren gjorde seg selv til sannhetsvitne, hadde særlig virkning. Det samme gjaldt intensiteten og gjentakelsene i agitasjonen hans.

«Dit Djevelen ikke kan komme, sender han sin kvinne – det vil si en heks.»

«Under tortur ville hun ikke si noe. For slike hekser er stumme og forakter smerte. Djevelen vil ikke la dem snakke. Men slike faktiske omstendigheter gir tilstrekkelig bevis til å straffe, slik at andre kan avskrekkes.»

«Sånne skal man henrette straks! Jurister forlanger for mange bevis, og forakter de åpenbare.» «Det er en svært rettferdig lov som sier at trollkvinner skal drepes.»

«Hekser skal man drepe, for de er tyver, horkvinner, røvere og mordere.»

«En trollkvinne skal du ikke la leve.»

Og slik ble det.

I 1520, da Martin Luther sto på høyden av sin makt i byen, ble fire hekser brent til døde i Wittenberg. Gjennom sine uttalelser, skrevne ord og prekener bar Luther ved til bålet. I Nord-Europa var hekseprosessene mest omfattende mellom 1580 og 1630, perioden da Luthers tanker sto sterkest.

Skal vår tids lutheranere bære ansvar for ondskapen og vrangforestillingene til sin opphavsmann? På ingen måte. Men da må de slutte å male et falskt bilde av fortiden, og ta falskneriet til inntekt for sin egen fortreffelighet. Den slags kalles hykleri, en personlighetsbrist kristenfolket aldri har vært ukjent med.

Å gjeninnføre statsautorisert lutheranisme, blant annet i form av et allment pålegg om skolegudstjenester? Nei, den tvangstrøyen har det norske folket heldigvis kastet av seg. Vår åndelige frihet og romslige humanitet har vi vunnet i kamp mot kristeligheten.

Hvorfor skal Bergenhus behandles dårligere enn Akershus?