Herold

I 25 år har han vært en nøkkelperson på Slottet. Sven Gjeruldsen liker tanken på å være en bit av Norges historie.

Han var syv år gammel da mammaen kledde han opp i shorts og sendte ham ut på fotballbanen. Men allerede før første treningen var over, var beskjeden klar: Du trenger ikke komme tilbake.

Sven Gj. Gjeruldsen (64) var glad til.

Han hadde tross alt et eget kontor å skjøtte hjemme i huset i Tønsberg. Med brevpapir, konvolutter, ringpermer – og eget telefonnummer.

– På det meste hadde jeg 74 utsendelser på én dag. Da lurte pappa på om jeg kunne begrense meg til 50 utgående brev pr. dag.

Sven og statsoverhodene

Og det var ikke ordinære brevvenner som opptok tiden til lille Gjeruldsen. Det var statsledere. Olof Palme, finansminister i Sverige Gunnar Sträng, og andre statsoverhoder rundt om i verden.

De svarte alltid. Noen mer utfyllende enn andre. Finansminister Sträng var blant dem som tok seg god tid.

– Fra Danmark kom det oftest korte svar, minnes Sven.

Og akkurat dét, responsen på brev fra barn, skulle bli viktig for ham i yrkesveien senere.

Scroll Sven 1

Skribent som 11-åringen

Du drar kanskje kjensel på navnet? Sven Gjeruldsen. Flosta-patriot, fyr-entusiast, bokanmelder, journalist og tidligere assisterende kommunikasjonssjef ved det kongelige Hoff. Han gikk nylig av med AFP etter et kvart århundre i den kongelige tjeneste.

Opprinnelig er han fra Teie utenfor Tønsberg, men ifølge ham selv og ChatGPT har han sine røtter i Holmesund på Tverrdalsøya.

– Det er det som er hjemme for meg, sier han.

Et av de hvitmalte husene i Vika i Holmesund var farfarens barndomshjem. Det har også blitt et viktig ankepunkt i livet til Sven.

Det var herfra han tok bussen til sin aller første jobb, som notis-skribent i Tvedestrandsposten. Han var 11 år og hadde egen dokumentmappe med ferdigskrevne notiser.

Abonnementsprisen var 11 kroner i kvartalet, Thorfinn Eskild var redaktør, og det var eget trykkeri i kjelleren.

– Jeg husker enda hvor godt de tok imot meg, en liten sørlandsgutt med østlandsdialekt. Det betød mye.

Overtok jobben til Jonas Gahr Støre

Så skjedde livet. Sven ble ungdom, politisk aktiv. Først gjorde han seg bemerket i unge Høyre, så gikk han over til Fremskrittspartiet. Sven ble valgt til 2. viseformann i FPU. Et verv han hadde i fire år.

Men da han i 1981 giftet seg og innså at han var voksen, måtte han begynne å tjene penger. Han studerte egentlig juss, men likte å skrive. Så han banket på døra til Morgenbladet og fikk et vikariat på dagen. En viss journalist ved navn Jonas Gahr Støre hadde nemlig viktigere ting å drive med enn å lage nyheter.

I motsetning til vår nåværende statsminister, gikk Sven andre veien; Han sa fra seg sine politiske verv for å satse for fullt på journalistikken.

– Det jeg liker aller best er å formidle kunnskap. Det å sette ting i sammenheng og i historisk perspektiv. Jeg liker å tenke i lange linjer, og legger stoltheten min i at det jeg skriver skal være korrekt.

– Jeg har aldri blitt felt i PFU, legger han til.

Scroll Sven 2

Opptatt av historie

Det var også Svens enorme detaljfokus og pinlige korrekthet, som gjorde at han noen år senere, i Dagbladet, fikk ansvaret for avisens kongestoff.

– Jeg påpekte alltid dersom det var historiske unøyaktigheter eller faktafeil i artiklene. Til slutt fikk jeg bare ansvaret for stoffet selv. De ble vel lei, humrer han.

Årsaken til pirkingen var ikke fordi han var en ihuga rojalist, men fordi historie er viktig og fakta er viktig.

– Og kongehuset er en stor og verdifull del av Norges historie, påpeker han.

Hemmelig jobb for Slottet

Svens kløktige behandling av kongestoffet ble lagt merke til. Og i all hemmelighet ble han kontaktet av Det kongelige hoff på slutten av 90-tallet. Kongehuset skulle lansere egne hjemmesider i anledning årtusenskiftet, og journalisten i Dagbladet ble satt på saken.

– Det var ingen som visste om at jeg jobbet med hjemmesidene til Slottet. Jeg gjorde det i all hemmelighet, forteller han.

Da 31.12.1999 ble 01.01.2000 ble Kongehusets nye hjemmesider lansert. Og da ny assisterende kommunikasjonssjef på Slottet skulle ansettes litt over ett år senere, ringte telefonen.

– Jeg ble veldig overrasket. Jeg visste ikke engang at de skulle ansette, sier Sven, og forteller at han måtte gå noen runder med seg selv etter den spesielle henvendelsen, men landet på at dette var en mulighet han sannsynligvis aldri ville få igjen.

Sven Scroll 3

Med på fødselen

Kort tid før bryllupet til kronprinsparet, i mai 2001, ble Sven Gjeruldsen ansatt som assisterende kommunikasjonssjef på Slottet. Og siden har han fulgt både Kongen og Dronningen og kronprinsparet tett.

Han har blant annet vært med på fødselen til vår kommende dronning, prinsesse Ingrid Alexandra, og til Prins Sverre Magnus.

Ikke inne på fødestua riktig nok, men i et rom ved siden av.

– Jeg ble ringt til midt på natta. Da var det bare å komme seg av gårde, sier han, og forteller at han hadde skrevet klar to pressemeldinger; en for gutt og en for jente.

– *Så de visste ikke kjønnet forhånd? *

– Vi i staben visste det i hvert fall ikke.

Mette-Marit

Siden har Sven fulgt landets overhoder i tykt og tynt. Han finner det ikke naturlig å kommentere uroen rundt Kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby.

Men har fulgt tett med på nyhetsbilde den siste tiden rundt kronprinsesse Mette-Marits diagnose og planer for lungetransplantasjon.

– Kronprinsessen har hatt denne alvorlige sykdommen i flere år og jeg er imponert over hvordan hun håndtert den. Det er flott at Kronprinsessen er åpen om at det kan gå mot en lungetransplantasjon. Det at Kronprinsessen er så åpen, tror jeg er til stor hjelp for mange som er i en tilsvarende vanskelig livssituasjon. Jeg hørte helsedirektøren bittelille julaften fortalte at Kronprinsessen åpenhet har fått mange til melde seg som donorer. Det er også svært viktig, sier Sven.

– En fantastisk arbeidsplass

Men nå er det altså ikke han som styrer informasjonsflyten for Kongehuset lenger. I sommer gikk han av med pensjon etter 25 år på Slottet.

– Det har vært en fantastisk arbeidsplass, med utrolig dyktige sjefer og en godt arbeidsmiljø.

Han sammenligner Det kongelige hoff med et finslepet maskineri, hvor hver og en spiller en nøkkelrolle.

– Jeg har alltid sagt til nyansatte; Om du er kokk, sekretær eller sjåfør, det spiller ingen rolle. Vi er alle viktige for at dette skal gå rundt. Stopper det opp ett sted, stopper hele systemet.

Nyheter og kystkultur

Men nå må altså maskineriet rulle videre uten Sven Gjeruldsen. Han har gått over i pensjonistenes rekker, selv om han egentlig ikke føler seg som en.

– Det er litt rart å tenke på. Jeg føler meg ikke som en pensjonist, sier 64-åringen.

Men han er fortsatt en nyhetsmann, og leser mellom femti og seksti aviser hver dag (Tvedestrandsposten er favoritt, ifølge sikre kilder).

Nå som han er herre over egen tid har han også omfavna hjertebarna sine til det fulle; kystkultur og frivillighet.

Vervene har allerede begynt å fylle seg opp; leder for Holmesund vel, styremedlem i Norges kulturvernforbund og styreleder for Norsk fyrforening. For ikke å glemme engasjementet for Møkkalassets venner.

– Innsatsen fra frivillige på norske fyr utgjorde i 2024, 114 årsverk, som har en verdi på 70 millioner kroner, sier Sven engasjert.

En del av historien

Joda, han har nok å fylle dagene med.

– Forskjellen er at nå styrer jeg tiden og hva jeg vil bruke den på selv. Det er godt å ikke være tilgjengelige 24/7, medgir han. Sven ser også frem til å bidra journalistisk i sin gode gamle avis, Tvedestrandsposten,

*– Hva er det viktigste du tar med deg fra tiden på Slottet? *

– Det viktigste jeg tar med meg, er respekten for alle mennesker – uavhengig av hvor på rangstigen de befinner seg. Jeg var til stede i Kreml da Boris Jeltsin bød Dronning Sonja opp til dans, og jeg har spist lunsj i Det hvite hus med president George W. Bush som vert. Jeg har vært i Det hvite hus. Jeg har vært på spennende reiser, ikke minst i Norge, men de sterkeste inntrykkene har vært møter med de svakeste i samfunnet. Det har lært meg å ikke dømme. Alle har en historie og alle har krav på verdighet.

– Og så er det fint å tenke på at jeg gjennom mitt virke har bidratt litt til det som er blitt en del av norgeshistorien.