Herold

Døde barn i Norge er uten rettsvern. Sånn kan det ikke være.

Det som gjør det vanskelig ved etterforskning av mistenkelig dødsfall begått mot små barn, er at barna har levd et kort liv, og har ingen historikk. Det er derfor utfordrende å skrive historien til et dødt barn. Det er mange hensyn å ta, og det er mange etiske vurderinger å forholde seg til. Barnet har foreldre og familie, noen har tatt vare på barnet, og flere offentlige instanser har vært i kontakt med dette barnet. Alle disse har også sin historie. Forskjellen er at disse andre har lovmessig rett til et forsvar.

Trønder-Avisa har fått innsyn i etterforskningsmaterialet tilknyttet Vanvikan-saken, som den blir kalt. Vi forteller historien om den lille guttens siste dager gjennom disse dokumentene. Vi har snakket med flere av de involverte i saken fra politi, barnevern, helsestasjon og rettsmedisiner. Denne artikkelserien har vi jobbet med over flere år.

Vi har gjort flere forsøk på å få kontakt med faren til gutten fra Vanvikan. Barnets mor er død. Trønder-Avisa har vært i kontakt med advokat Heidi Reisvang i Advokatfirmaet Elden, som representerte mannen i 2019. Han ønsker ikke å gi noen kommentarer, har Reisvang opplyst. Vi har etterkommet ønsket fra faren om at vi ikke bruker navn og bilde av sønnen.

Trønder-Avisa har også vært i kontakt med farmora og mormora til den døde gutten. De har heller ikke ønsker å gi noe intervju. Forståelig nok har denne saken vært belastende for de involverte.

*Så hvorfor skriver vi da denne artikkelserien? *

Trønder-Avisas mål har vært å belyse at døde barn i Norge er uten rettsvern.

Vær Varsom-plakatens punkt VVP 4.8 handler om at barn har et særlig vern i presseetikken. Vi i mediene skal «ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet». Det betyr at mediene må gjøre særlige vurderinger når barn omtales.

I denne saken har vi vurdert det slik at belastningen må veies opp mot det uavklarte spørsmålet om hva som skjer med rettssikkerheten til døde barn, der foreldrene eller en av dem er siktet.

Historien om den 15 måneder gammel gutten som dør i sitt hjem i Vanvikan er en slik historie. Og den er dessverre ikke unik. Mens foreldrene i Vanvikan, som ble siktet av politiet, fikk tildelt forsvarere med en gang, sa tingretten nei til at barnet skulle få oppnevnt en bistandsadvokat. Lovverket legger ikke opp til at døde barn skal ha noen som taler deres sak.

Disse barna trenger også en advokat, med kjennskap til rettsvesenet, på lik linje med omsorgspersonenes rett til forsvarer. Det hensynet gjør at vi forteller detaljer rundt det som skjedde med den lille gutten fra Vanvikan. Ikke for å finne svar, eller fordele skyld. Men for at døde barn ikke skal forbli stemmeløse.

Smartembed for https://www.t-a.no/api/graff/v1/component/sakskompleks-tema?id=447813