Kan færre skoletimer gi bedre læring for de minste barna? Utvilsomt.

Færre timer – mer læring

Kan færre skoletimer gi bedre læring for de minste barna? Utvilsomt.

Forslaget kan gi en mer stabil og lærerik skolehverdag.

Hva om de ikke blir enige?

Lan­det som valg­te fle­re hen­der i hel­se­ve­se­net

Leder

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sett skriften på veggen: For mange elever går ut av den norske skolen uten å kunne lese og regne skikkelig. Hun lanserer et friskt forslag for å bøte på problemet: Fagene engelsk, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) bør fjernes for de aller yngste skolebarna. Kunnskapsministeren vil ikke øke timetallet i basisfagene norsk og matematikk, men heller legge vekt på mer lek og praktisk læring i skolen for de minste. Slik ser hun for seg at de vil ha mer energi til å konsentrere seg om de helt grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.

Forslaget tar tak i et dyptgripende problem i norsk skole på en dristig måte. Vi vet at mange barn, spesielt gutter, får et røft møte med skolehverdagen etter seksårsreformen. Det er for tidlig for mange av de små å begynne med en teoritung skolehverdag mens de ennå er fem år gamle.

Det er derfor fornuftig av Nessa Nordtun å fjerne noe teori. Når vi vet at hver enkelt skoletime koster rundt 300 millioner kroner samlet, vil dette grepet samtidig frigjøre ressurser til å sette inn flere voksne – lærere, miljøterapeuter og andre roller – i klasserommet i de noe færre ukentlige timene. Det kan gi en mer stabil og lærerik skolehverdag.

Slik kan vi løse to utfordringer med ett grep: Færre, mer fokuserte og bedre timer vil kunne gi bedre læring. Når forskningen dessuten viser at det er for lite lek i skolen for de minste barna til at de lærer tilstrekkelig, er det enkelt for oss å stille oss bak dette forslaget fra kunnskapsministeren.

Det kommer selvsagt kritikk mot forslaget. Høyre mener blant annet at det er pussig å fjerne antallet timer når problemet er at barna lærer for lite. Det er et uttrykk for et mekanisk og lite praktisk syn på hva barndommen og skoletiden er. Barna skal lære på skolen, for all del. Men det skjer best i kombinasjon med lek og fysisk utfoldelse. Barn er ikke voksne, og kan vanskelig tvinges inn i en form som ikke stimulerer dem.

Etter at seksårsreformen ble innført i 1997, går barna totalt nå nesten to år mer på skolen enn generasjonen før dem. Resultatene har uteblitt. Da er det på tide å prøve noe nytt og annerledes, basert på den kunnskapen vi har om hvordan barn lærer. Kari Nessa Nordtuns forslag er et godt eksempel på en slik tilnærming.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!