Herold

Familiemedlem av gutten fikk skremmende budskap på SMS kort tid etter granatangrep. – Trusler i kriminelle miljøer er velkjent, sier politiet.

En tenåring har innrømmet å ha sprengt en sushirestaurant på Strømmen sent på kvelden 6. oktober i høst. Gutten, som i dag er 16 år, ville ikke forklare seg til politiet, men i et fengslingsmøte 10. oktober fortalte han om granatangrepet, ifølge Nettavisens opplysninger.

Dette var dagen etter at han var blitt pågrepet.

Én uke senere skal et familiemedlem av tenåringen ha fått en SMS som ble opplevd som svært alvorlig.

Beskyldt for tysting

Meldingen skal ha omhandlet 16-åringen, og opplysningene som kom fram var egnet til å skape stor grad av frykt, får Nettavisen opplyst. Avsenderen av meldingen skal ha vært en som videreformidlet truslene til familiemedlemmet.

I meldingen skal det ha kommet påstander om at den siktede tenåringen hadde «tystet» og at det skal ha blitt satt en «bounty», altså dusør, på ham, på 200.000 kroner.

Nettavisen får videre opplyst at advokat Hilde Mo, som representerer 16-åringen, ble kontaktet og varslet politiet om meldingen. Men det er uklart hvem som fremsatte truslene og hvilke tiltak som eventuelt ble satt inn for familiemedlemmet og den siktede gutten. Tenåringen satt på dette tidspunktet fortsatt varetektsfengslet, men ble løslatt i begynnelsen av november.

Det er uklart for Nettavisen om «tystingen» som det ble referert til i meldingen, har noe med at 16-åringen selv innrømmet å ha sprengt sushirestauranten, eller om det er andre ting som danner grunnlag for påstanden.

Nettavisens har vært i kontakt med 16-åringens forsvarer, Hilde Mo, som sier hun ikke vil kommentere saken. Familiemedlemmet som fikk meldingen, har ikke besvart våre henvendelser.

**

Nettavisen trenger tips fra publikum. Her kan du tipse vår journalist på mail, eller gjøre henvendelser gjennom kryptert kommunikasjon på Signal eller WhatsApp.

Politiet: Trusler i kriminelle miljøer er velkjent

Politiet er tilbakeholdne med å si noe om hvordan 16-åringen og familiemedlemmet blir ivaretatt.

– Jeg kan ikke uttale meg om trusler eller sikkerhet rundt enkeltpersoner i en etterforskning, nettopp av hensyn til de involvertes sikkerhet. Trusler i kriminelle miljøer er velkjent, og Øst politidistrikt har dedikerte tjenestepersoner til å vurdere og håndtere slik problematikk, skriver politiadvokat Eirik Braathen i en mail til Nettavisen.

Han forteller også at tenåringen så langt bare har vært i ett avhør.

– Det var innledningsvis i etterforskningen. I tillegg har han gitt korte forklaringer under to fengslingsmøter. Det er begrenset hva jeg kan referere fra avhør, men han har plassert seg i tid og sted i Strømmen for begge handlingene. Han har erkjent de faktiske forholdene, men ikke erkjent straffskyld, skriver Braathen.

Kripos i rapport: Bruker trusler og tvang

I helgen publiserte Kripos en ny rapport hvor det har vært undersøkt hva som skjer med ungdom som påtar seg voldsoppdrag. Politiet har siden starten av 2025 avdekket rundt 400 konkrete oppdrag i inn- og utland som har blitt annonsert og formidlet via digitale plattformer.

Ifølge Nettavisens opplysninger skal 16-åringen den 7. oktober (som den gang var 15 år gammel), altså dagen etter granatangrepet på Strømmen, ha gjort et kontantinnskudd til seg selv på 7200 kroner i en Kiwi-butikk på Tøyen i Oslo. Det samme beløpet overførte han deretter til en 18-åring på Vipps like før klokken 18.30 samme kveld.

Nettavisen kjenner ikke til bakgrunnen for overføringen, eller om 16-åringen skal ha gjennomført granatangrepet fordi han var utsatt for tvang.

Nettavisen er også kjent med at politiet har gjennomført en ransaking på en videregående skole hvor 16-åringen er elev.

Ifølge Kripos-rapporten er bruk av barn og unge en sentral strategi for de kriminelle aktørene.

– Det at de kriminelle nettverkene bruker trusler og tvang mot disse ungdommene viser at de er viktige for dem. Ungdommene gir nettverkene og bakmenn et handlingsrom og en rekkevidde for å markere tilstedeværelse over geografiske områder hvor de ikke selv befinner seg. Vi som samfunn må slå ring rundt disse ungdommene. Politiet har en viktig rolle, men vi er avhengig av at alle er bevisste egne roller i innsatsen og jobber mot samme mål, sier Ole Jørgen Arvesen, leder av avdeling for etterforskning og etterretning i Kripos.

BAKGRUNN: Dette er mennene i den mye omtalte kidnappingssaken

Politiet: Trusler og frykt kan påvirke forklaring

Politiet jobber for fullt med etterforskningen av granatangrepet, og spesielt med å identifisere bakmenn.

– Det har høy prioritet og vi har løpende dialog med Kripos og andre distrikter som jobber med tilsvarende saker, sier politiadvokat Braathen.

Når Nettavisen spør om truslene kan påvirke muligheten for å få mer informasjon, understreker Braathen at han svarer på generelt grunnlag.

– Trusler, frykt for eventuelle represalier og kodeksen i bestemte miljøer, kan påvirke hva mistenkte vitner velger å dele med politiet. Vi er vant til å etterforske alvorlige saker uten at de involverte bidrar. Det er egentlig normalsituasjonen.

– Taushet, uavhengig av grunn, er likevel sjelden en absolutt hindring for oppklaring, selv om veien til målet kan bli lengre. Fravær av forklaringer presser fram andre etterforskningsskritt, som erfaringsmessig gir bedre og mer objektive beviser. I lys av dette virker taushet mot sin hensikt, skriver politiadvokaten.

I løpet av høsten har det vært en rekke såkalte voldsoppdragssaker, primært i Oslo og det sentrale Østlandet, men også andre steder i landet.

Politiet mener angrepet på Strømmen henger sammen med en kidnappingssak, og en bakenforliggende konflikt om penger. En norsk-vietnamesisk 28-åring skal angivelig skylde over 17 millioner kroner til det beryktede multikriminelle nettverket Foxtrot.